Hei og takk for at du skriver til oss!
Det som du beskriver høres ordentlig vondt ut og gjør at jeg blir bekymra for hvordan du har det.
Å ha det sånn at du blir kvalm når du kommer hjem, ikke bli møtt med forståelse når du er lei deg, oppleve at pappaen din vil slå broren din og at det bare blir verre når du ber mamma om å komme hjem høres veldig vondt ut. Det er veldig forståelig at du er redd.
Det er ingen barn og unge i Norge som skal ha det sånn som du har det. Det står i Norges Lover. Når det er så vanskelig så har vi personer som har som jobb å hjelpe deg og familien din til å få det bedre. Det er ikke sikkert pappa og mamma forstår akkurat hvor vondt du har det, derfor er det bra at du forteller om det i dette brevet, sånn at vi kan prøve å hjelpe deg med å finne ut hva du kan gjøre for at det kan bli bedre.
Kanskje kan du snakke med mamma om det når det ikke er bråk, sånn at dere kan snakke om det på en rolig måte og hun kan kanskje ha bedre mulighet til å sette seg inn i hvordan du har det og ta det på alvor, når det ikke skjer midt i bråket? Kanskje kan du snakke med broren din om hva dere kan gjøre og hvem dere kan fortelle til for å få hjelp?
Om det ikke blir rett for deg å snakke med mamma eller broren din finnes det mange voksne som både har ansvar for og ønsker å hjelpe deg. Hvem har du i hverdagen din som du stoler på og som bryr seg om hvordan du har det? Kanskje kan det være mamma eller pappa til en venninne, en god nabo, noen andre i familien din som du ikke bor med?
Om det ikke er noen i familien eller nettverket du vil snakke med kan det være lurt å snakke med noen på skolen din. Lærer, helsesykepleier, miljøarbeider eller sosiallærer for eksempel. De kan lytte til deg og de har ansvar for å ordne med rett hjelp til deg.
Om du ikke vil fortelle til noen du kjenner kan du ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge ved å ringe 116111 eller chatte med dem på
116111.no. Der får du snakke med en voksen som ønsker å hjelpe deg. Hvis du er midt i en vanskelig situasjon kan de ta kontakt med hjelpeapparatet der du bor. De samarbeider med barnevernvakten, politiet eller legevakten og ber om at de sjekker ut hvordan den unge har det. Du kan også ringe ( nr. 90904848 ) og chatte med oss hos ungepårørende.no og vi kan kontakte noen som kan hjelpe deg, som for eksempel barnevernet.
Det kan ofte være skummelt å be om hjelp og fortelle hvordan det faktisk er hjemme, for man vet ikke helt hva som vil skje etterpå. Mange opplever likevel at det var bra å gi beskjed, for da kunne det skje en forandring til det bedre. Enten ved at mamma og pappa forstod at det de gjorde var vondt og feil og kunne begynne å jobbe med å gjøre ting annerledes, eller ved at man fikk bo med noen andre som var bedre på å ta vare på og forstå.
Jeg håper du klarer å fortelle til noen voksne rundt deg om hvordan du har det hjemme. Da slipper du å gå med det alene og du kan få hjelp. Du har allerede begynt å fortelle ved skrive til oss og det er en bra begynnelse!
