Hei og takk for at du skriver til oss!
Det er ikke uvanlig å lure på dette når man er ungdom i en familie med sykdom, og det er fint at du skriver til oss slik at du kan finne ut av hva som blir rett for deg å gjøre.
Hvis man er ungdom i en familie hvor en eller begge foreldrene er syke eller har andre livsbelastninger, kan det være mange følelser knyttet til det å skulle flytte hjemmefra. På den ene siden kan det kjennes som en lettelse å skulle få mer tid og rom for seg selv, og kunne leve sitt eget liv uten hele tiden å måtte ta hensyn til den som er syk. På den andre siden kan det være vanskelig å flytte fordi det kan være knyttet mye dårlig samvittighet, skyldfølelse og opplevelse av å svikte resten av familien til en flytting.
Kanskje er man også med mer eller mindre god grunn redd for hvordan familien skal klare seg uten den hjelpen og støtten man selv er vant til å bidra med. Mange synes det er ekstra tungt å reise fra småsøsken, fordi man er glad i dem, men også fordi man er redd for at det blir en økt fysisk og psykisk belastning på dem når man selv ikke er der. Enkelte ganger kan man være direkte redd for hva som kommer til å skje med søsknene, for eksempel når det gjelder vold og overgrep.
Det burde være slik at alle ungdommer kan flytte hjemmefra med god samvittighet for å leve sine egne liv. Men sånn er det dessverre ikke. Det er enkelt å si at man må tenke på seg selv først og komme i gang med sitt eget liv, men det blir for lettvint. Man skal hele livet sitt leve med de valgene man tar, og uansett hvilke råd andre gir, er det en selv som må ta de ulike valgene.
I noen kulturer er det vanlig at barn tar vare på foreldrene sine hele livet, mens i Norge er det mye mindre vanlig. Det er blant annet fordi vi har godt utbygde helse- og omsorgstjenester. I Norge skal det være mulig å få hjelp til mennesker som trenger helsehjelp eller ivaretakelse. For det meste er slike tilbud basert på at den som får tjenestene må ønske det selv. Det er ikke alltid tilfellet. Noen vil heller ha hjelp av familien sin. Det kan bety en stor belastning på de nærmeste. Andre er ikke enige i at de er syke eller har et rusproblem og vil ikke ha hjelp av den grunn. Slike situasjoner kan bli ekstra slitsomme for familien. Og så finnes det situasjoner hvor hele familien er enige om at det trengs hjelp og støtte utenfra, men man får ikke hjelp likevel.
Noen ganger kan det være så slitsomt eller ille å bo hjemme at det går ut over ens egen helse. Da kan det være helt nødvendig å flytte hjemmefra allerede flere år tidligere enn det som er vanlig. Man kan få hjelp av barnevernet eller den kommunen man bor i hvis situasjonen er så vanskelig.
Alle disse ulike situasjonene gjør det vanskelig for en ungdom å tenke bare på seg selv. Og det går ikke an å gi ett råd som vil være til hjelp for alle.
Hvis man er ungdom og har mange vanskelige tanker og følelser knyttet til det å flytte hjemmefra, kan det være en god idé å snakke med noen andre. Det kan være til hjelp å snakke med venner og det kan være fint hvis man klarer å snakke om det med foreldrene sine. Ikke alle opplever at de kan det. Hvis man ikke kan snakke med familie eller venner, finnes det mange hjelpetjenester som er tilgjengelig for å snakke. Du kan for eksempel begynne med å ringe ( 90904848 ) eller chatte med Pårørendelinjen. Ofte er det til hjelp å sette ord på tankene sine og si ting høyt mens noen lytter. Sammen med andre kan det også være lettere å diskutere alle sider av saken før man bestemmer seg for hva man vil gjøre.
Lykke til med å finne ut av hva som blir rett for akkurat deg!
