Stress er kroppens måte å reagere på når noe er vanskelig, utrygt eller krever mye av oss. Litt stress er helt vanlig. Du kan for eksempel bli stresset før en prøve, en kamp eller når du skal gjøre noe nytt.

Men hvis stresset varer lenge, kan det bli veldig slitsomt. Særlig hvis det skjer vanskelige ting hjemme, eller du bekymrer deg mye for noen du er glad i.

Kanskje noen i familien er syk, ruser seg, har det psykisk vanskelig eller trenger mye hjelp. Det kan bety mye krangling, dårlig stemning eller ansvar hjemme. Kanskje du prøver å følge med på hvordan de voksne har det, passe på søsken eller unngå å lage mer problemer.

Da kan kroppen bli stresset, selv om du ikke alltid merker det med en gang. Du kan bli trøtt, sint, lei deg eller urolig. Noen får vondt i magen, sover dårlig, mister matlysten eller synes det er vanskelig å konsentrere seg. Noen kjenner også at de er på vakt hele tiden.

Stress betyr ikke at du er svak eller gjør noe feil. Det betyr at kroppen reagerer på noe som er krevende.

Du kan ikke alltid bestemme hva som skjer hjemme. Du kan ikke gjøre noen friske, få voksne til å slutte å krangle eller ordne alt som er vanskelig. Men du skal ikke måtte bære alt alene.

Det kan hjelpe å snakke med en voksen du stoler på. Det kan være en forelder, lærer, helsesykepleier, trener eller en annen trygg voksen. Du trenger ikke forklare alt perfekt. Det kan holde å si: «Jeg har mye stress hjemme, og jeg trenger noen å snakke med.»

Du kan også øve på å ta pauser der du slapper av og puster rolig. Legg deg på et teppe eller sett deg godt til rette og kjenn etter hvordan kroppen føles. Du kan også lage deg «en bekymringstid», der du setter av et fast tidspunkt til å tenke på det som er vanskelig. Da slipper du å gå og tenke på det hele dagen.

Du kan også kontakte Pårørendelinjen på chat eller telefon 90 90 48 48. Der møter du trygge voksne som kan lytte og svare på spørsmål. Du kan være anonym hvis du vil.

Stress er kroppens måte å reagere på når noe er krevende, utrygt eller vanskelig. Litt stress er helt normalt, for eksempel før en prøve, en kamp eller noe nytt du gruer deg til.

Men når stresset varer lenge, kan det bli slitsomt. Særlig hvis det skjer vanskelige ting hjemme, eller du går rundt og bekymrer deg for noen du er glad i.

Kanskje noen i familien er syk, ruser seg, har det psykisk vanskelig eller trenger mye hjelp. Det kan bli mye krangling, dårlig stemning eller ansvar hjemme. Kanskje du prøver å følge med på humøret til de voksne, passe på søsken eller være den som ikke lager mer problemer.

Når du lever med mye uro over tid, kan kroppen begynne å være på vakt. Du kan bli trøtt, irritert, trist eller urolig. Noen får vondt i magen, sover dårlig, mister matlysten eller synes det er vanskelig å konsentrere seg. Noen kjenner seg rastløse, andre blir helt tomme.

Stress betyr ikke at du er svak eller dårlig til å takle ting. Det betyr at kroppen reagerer på en situasjon som krever mye av deg.

Du kan ikke alltid bestemme hva som skjer hjemme. Du kan ikke gjøre noen friske, få voksne til å slutte å krangle eller ordne opp i alt som er vanskelig. Men du skal ikke måtte bære alt alene.

Det kan hjelpe å snakke med en voksen du stoler på. Det kan være en forelder, lærer, helsesykepleier, rådgiver, trener eller en annen trygg voksen. Du trenger ikke forklare alt perfekt. Det kan holde å si: «Det er mye stress hjemme, og jeg trenger noen å snakke med.»

Du kan også øve på å ta pauser der du slapper av og puster rolig. Legg deg på et teppe eller sett deg godt til rette og kjenn etter hvordan kroppen føles. Du kan også lage deg «en bekymringstid», der du setter av et fast tidspunkt til å tenke på det som er vanskelig. Da slipper du å gå og tenke på det hele dagen.

Hvis du ikke har noen å snakke med akkurat nå, eller bare vil øve deg på å sette ord på ting, kan du alltid chatte anonymt med oss her på UngePårørende.no. Du kan også ringe oss på tlf. 90 90 48 48. Ingen spørsmål er for dumme eller for små.