Når en i familien er syk, strever eller trenger mye hjelp, kan det føles som om alle ser på dem – og glemmer deg. Kanskje spør folk hvordan det går med mamma, pappa eller søskenet ditt, men ikke hvordan det går med deg. Kanskje de voksne hjemme er veldig slitne eller bekymret. Da kan du begynne å tenke: Jeg får klare meg selv.

Noen barn prøver å gjøre seg nesten usynlige når det er vanskelig hjemme. Kanskje du er ekstra stille. Kanskje du prøver å være veldig flink. Kanskje du lar være å si fra når du er lei deg, redd eller sliten, fordi du ikke vil lage mer stress.

Det kan føles lurt en stund. Men hvis du holder alt inni deg lenge, kan det bli tungt. Du kan begynne å glemme at du også trenger trøst, hjelp og oppmerksomhet.

Å føle seg usynlig betyr ikke at ingen bryr seg om deg.

Noen ganger har de voksne så mye å tenke på at de ikke legger merke til alt. Andre ganger har du blitt så vant til å klare deg selv at ingen forstår hvor mye du bærer på.

Men du er også viktig. Du trenger ikke være syk eller rope høyt for å få hjelp. Du har lov til å trenge en voksen som ser deg, spør hvordan du har det og passer på deg.

Det kan være vanskelig å si fra. Du kan starte med noe enkelt, som: «Jeg trenger at du spør hvordan jeg har det også.»

Hvis det er vanskelig å si det hjemme, kan du snakke med en annen voksen du stoler på. Det kan være en lærer, helsesykepleier, trener, noen i familien eller en annen trygg voksen.

Trenger du noen å snakke med? Hos Pårørendelinjen møter du voksne som har god tid til å lytte. Du kan chatte eller ringe oss på 90 90 48 48. Det er gratis, og du trenger ikke si hva du heter hvis du ikke vil.

Når en i familien er syk, strever eller trenger mye hjelp, kan det føles som om alle ser på den som har det vanskelig – og glemmer å se deg.

Kanskje spør folk hvordan det går med mamma, pappa eller søskenet ditt, men ikke hvordan det går med deg. Kanskje de voksne hjemme er slitne, bekymret eller opptatt med å få hverdagen til å fungere. Da kan det hende du tenker: Jeg får klare meg selv. De har nok å tenke på.

Noen barn og unge prøver å gjøre seg usynlige for å beskytte familien. Kanskje du er ekstra flink, ekstra stille eller passer på å ikke lage mer stress. Kanskje du later som om alt er greit, selv om du egentlig er sliten, redd eller lei deg.

Det kan være en måte å overleve på i en vanskelig situasjon. Men hvis du gjør det lenge, kan det bli tungt. Du kan begynne å glemme at du også har behov. Kanskje merker du ikke selv hvor sliten du er før det blir veldig mye.

Å føle seg usynlig betyr ikke at ingen bryr seg om deg.

Noen ganger betyr det at de voksne har så mye å håndtere at de ikke får med seg alt. Andre ganger har du blitt så vant til å klare deg selv at ingen forstår hvor mye du faktisk bærer på.

Men du er også viktig. Du trenger ikke være syk, bråke eller rope høyt for å ha rett til omsorg og støtte. Du har lov til å trenge hjelp, selv om noen andre i familien trenger mye.

Det kan være vanskelig å si fra når du er vant til å holde ting inni deg. Du kan starte enkelt: «Jeg trenger at noen spør hvordan jeg har det også.» Hvis det er vanskelig å si hjemme, kan du snakke med en annen voksen du stoler på, for eksempel en lærer, helsesykepleier, trener eller noen i familien.

Trenger du noen å snakke med? Hos Pårørendelinjen møter du voksne som har god tid til å lytte. Du kan chatte eller ringe oss på 90 90 48 48. Det er gratis, og du trenger ikke si hva du heter hvis du ikke vil.