Mange har problemer med å konsentrere seg, særlig lenge om gangen og om detaljer. Det er fort gjort for mennesker med ADHD å gjøre slurvefeil. Mennesker med ADHD fingrer ofte med ting eller plukker på ting eller synes det er vanskelig å sitte stille. Barn med ADHD løper og klatrer mye, også når det ikke passer helt. Det hender også de snakker mye, avbryter eller går over grensene til andre når de leker. For noen er det også vanskelig å vente på tur. Mennesker med ADHD kan være impulsive og ha nye ideer stadig vekk – selv om det ikke alltid blir noe av dem.

Noen ganger kan det virke som personer med ADHD ikke følger med når du snakker til dem, glemmer ting du har sagt eller avtaler dere har gjort. De gjør det ikke med vilje, og de blir ofte lei seg eller irriterte på seg selv for at de glemmer.

 

Hvordan være en god venn?

Det er fint å vite litt om ADHD når man har en venn eller en i familien som har tilstanden, for da er det lettere å forstå det som skjer. Kanskje blir du ikke så irritert over at personen ikke klarer å følge så nøye med på det du sier. En som har ADHD kan ikke bare «ta seg sammen», «roe seg ned» eller overstyre tilstanden sin med tankekraft. Kanskje du kan være nysgjerrig på hvordan det kjennes ut å ha ADHD?

Hopping fra ett tema til et annet, at de mister konsentrasjonen, og all uroen de kjenner inni seg kan være veldig frustrerende for en med ADHD. En god venn kan være til støtte. Av og til kan det også være godt å ha en venn som kan hjelpe til å sortere eller finne ut av ting når noe går i surr. Glemsomhet og det å rote bort og lete etter saker og ting er en ganske vanlig del av mange mennesker med ADHD sine liv.

 

Å sette grenser

Av og til er det helt naturlig å bli irritert og lei seg over ting et annet menneske sier eller gjør, og det å forstå hvorfor det skjer gjør ikke at det ikke er sårende eller leit. Å være en god venn for en som ADHD, betyr ikke at man skal finne seg i alt mulig. Av og til må man sette grenser eller si ifra for å ta vare på seg selv. Men det er bra hvis man klarer å gjøre det på en grei måte. Noen ganger kan barn trenge hjelp av en voksen til å finne ut av situasjonen eller finne ut hva det går an å si og gjøre. Hvis du vil, kan du også chatte med oss her på Pårørendesenteret.

Bokstavene står for den engelske forkortelsen Attention Deficit (som betyr nedsatt oppmerksomhet) Hyperactivity (som betyr hyperaktivitet) og Disorder (som betyr forstyrrelse).
Det er en ganske vanlig tilstand, og det er mange barn, ungdommer og voksne i Norge som har ADHD – flere gutter enn jenter. Vi vet ikke helt hvorfor noen får ADHD, men det er ingen sin skyld.

 

Hva skjer når noen har ADHD?

De som har ADHD er forskjellige, men noe av det de strever med kan være ganske likt. Mange har problemer med å konsentrere seg. Detaljer er særlig vanskelig, så det er fort gjort å gjøre slurvefeil. Det kan også være vanskelig å konsentrere seg lenge av gangen.

Noen ganger kan det virke som personer med ADHD ikke følger med når du snakker til dem. Det kan også hende de glemmer ting du har sagt, eller glemmer avtaler dere har gjort. De gjør det ikke med vilje, og de blir ofte lei seg eller irriterte på seg selv for at de glemmer.

Mennesker med ADHD fingrer ofte med ting eller plukker på ting, eller de synes det er vanskelig å sitte stille. Det hender at mennesker med ADHD snakker mye og avbryter andre. For noen er det også vanskelig å vente på tur. Ungdommer og voksne er ikke alltid så urolige utenpå, men kan ha mye rastløshet og uro inni seg.

 

Hvordan være en god venn?

Det er fint å vite litt om ADHD når man har en venn eller en i familien som har tilstanden, for da er det lettere å forstå det som skjer. For eksempel trenger du kanskje ikke bli så irritert over at personen ikke klarer å følge så nøye med på alt du sier hele tiden når du vet at de ikke gjør det med vilje. Du forstår også at en som har ADHD ikke bare kan «ta seg sammen» eller overstyre tilstanden sin med tankekraft. Kanskje du kan være nysgjerrig på hvordan det kjennes ut å ha ADHD.

Å be noen om «å roe seg ned» er ikke hjelpsomt. I stedet kan du vise at du forstår at en med ADHD er impulsiv og har nye ideer stadig vekk selv om det ikke alltid blir noe ut av dem. Hopping fra ett tema til et annet, at de mister konsentrasjonen og all uroen de kjenner inni seg kan være veldig frustrerende for en med ADHD. En god venn kan være til støtte. Av og til kan det også være godt å ha en venn som kan hjelpe til å sortere eller finne ut av ting når noe går i surr.

Når du kan litt om ADHD forstår du at selv om noe er planlagt grundig og i god tid, kan en person med ADHD glemme det dere har avtalt. Det skjer ikke med vilje, og personen som glemmer blir ofte lei seg over å ha glemt. Glemsomhet og det å rote bort og lete etter saker og ting er en ganske vanlig del av mange mennesker med ADHD sine liv.

 

Å sette grenser

Når du vet noe om ADHD, er det kanskje lettere å tåle at vennen din hele tiden fikler med ting eller rører på seg. Veldig mange med ADHD gjør det. De er klar over det selv, men det er nesten umulig å la være. Fikling kan kjennes trygt og noe å holde på når de er urolige inni seg. Mange er urolige eller føler seg engstelige uten at det er noen spesiell grunn til det,

Av og til er det helt naturlig å bli irritert og lei seg over ting et annet menneske sier eller gjør, og det å forstå hvorfor det skjer gjør ikke at det ikke er sårende eller leit. Å være en god venn for en som ADHD betyr ikke at man skal finne seg i alt mulig. Av og til må man sette grenser eller si ifra for å ta vare på seg selv. Men det er bra hvis man klarer å gjøre det på en grei måte. Hvis du vil, kan du chatte med oss her på Pårørendesenteret for å få råd og tips.