Se for deg at du er på date med en som vil bli bedre kjent med deg – og du med dem. Tanker som «Vil jeg skremme dem bort hvis jeg forteller åpent om oppveksten?» og «Jeg orker ikke at de skal synes synd på meg!» gjør at du unngår temaet eller deler så lite som mulig.

Gjennom oppveksten har du som pårørende garantert erfaring med ett eller flere av følgende: noen blir stille og ukomfortable når du forteller om hvordan det er hjemme hos deg. Andre blir nysgjerrige og graver, som om du var et interessant og eksotisk sirkusdyr på utstilling. Eller de får et medlidende tonefall og blikk som gjør at du føler deg stakkarslig.

Noen har dessverre opplevd at venner trekker seg unna og slutter å ta kontakt. Slike erfaringer gjør at man neste gang beskytter seg mot nye skuffelser på ulike måter.

 

Vanlige måter å beskytte seg på er:

• Dele så lite som mulig og unngå temaet
• Fortelle på en tøysete og useriøs måte
• Fortelle på en likegyldig og distansert måte

Reaksjonene til en du har følelser for betyr spesielt mye. Ikke rart at noen kvier seg bare ved tanken på å dra på date. Oppveksten og familien kan føles som et ruvende tre som kaster mørke skygger over daten.

Til et visst punkt kan temaet unngås, men hvor vi kommer fra og hva vi har opplevd er en viktig del av deg. Skal dere bli nære og etter hvert slappe av sammen, går det ikke å utelate hele den delen.

 

Dette kan du tenke gjennom:

• Hva ønsker du av den andre? Det kan for eksempel være å bli forstått. Husk at identiske opplevelser ikke er en forutsetning for forståelse.
• Hva vil kjennes greit å dele som en begynnelse?
• Medfølelse handler om at en annen forstår følelsene dine. Forsøk å ta imot omsorgen fremfor å avvise den.

 

Dette kan du si:

• Bare still spørsmål om det du lurer på. Jeg sier ifra hvis jeg ikke vil svare.
• Når jeg snakker om oppveksten pleier jeg å tøyse det bort. Det handler om at jeg ikke orker å kjenne på alvoret, samtidig som jeg er redd for å skremme deg bort.
• Jeg vet det kan virke som om det ikke plager meg, og at jeg er «ferdig med det», selv om det ikke er sant.
• Jeg er rask til å anta at andre trenger at jeg er sterk og håndterer vanskelige ting på egen hånd. Så merker jeg at du ikke er som de andre. Det betyr mye for meg.