Noen ganger skjer det triste eller vanskelige ting hjemme, som at mamma eller pappa blir syk. Da kan det være vanskelig å forstå hva som skjer – og kanskje sier de voksne ikke så mye heller. Kanskje du sitter igjen med mange spørsmål og vonde tanker.

Vanskelig å snakke – både for barn og voksne

Voksne vil ofte beskytte barna sine. De tror kanskje at du blir mer redd hvis de forteller alt. Eller så vet de ikke hvordan de skal forklare det på en måte som er lett å forstå. Noen voksne er også så lei seg eller slitne at de ikke orker å snakke om det. Noen skammer seg hvis det handler om rus eller psykisk sykdom. Men selv om voksne ikke alltid sier alt, er det viktig at du får vite litt om hva som skjer.

Det kan også være vanskelig for deg å snakke med den som er syk. Kanskje du ikke vil mase, eller den som er syk virker trist eller sur. Da kan det være lurt å snakke med en annen voksen du stoler på, som en lærer, helsesykepleier, bestemor eller kanskje fotballtreneren din.

Ikke alle vet hvordan du har det

Eksempel: Per og pappaen. Per er åtte år, og pappaen hans har kreft. Per blir ofte sint på vennene sine, men sier ikke hvorfor. De vet jo ikke at pappaen hans er syk! Hvis Per tør å fortelle hva som skjer hjemme, vil vennene hans forstå ham bedre og kanskje støtte ham.

Det finnes mange voksne som vil hjelpe deg med å finne ord som kan beskrive hvordan du har det og hjelpe deg å finne ut hvordan du kan snakke med familie og venner. Kanskje ikke alle er like flinke til å lytte, men ikke gi opp – prøv en annen. Du kan også ringe eller chatte med noen på Pårørendesenteret. De er vant til å snakke med barn som har det vanskelig hjemme.

Det handler ofte om at de voksne tror de beskytter deg. De vil skåne deg fra det som er vanskelig eller de vet ikke hvordan de skal fortelle på en god måte. Noen er overveldet, andre føler skam, spesielt når det gjelder rus eller psykisk sykdom. I slike situasjoner hender det at voksne prøver å late som alt er normalt. Men barn og ungdom merker alltid at noe er galt. Å ikke få vite noe. kan gjøre situasjonen enda vanskeligere.

Hvordan oppleves det for deg?

Kanskje du føler på tristhet, sinne, skyld, skam eller stress – men sier ingenting. Kanskje du unngår venner eller aktiviteter. Det er vanlig å trekke seg unna, som Markus på 15 år:

Da faren hans ble alvorlig syk, sluttet han å svare på meldinger og vennene trakk seg tilbake fordi de ikke forsto hvorfor han var så «avvisende». Slike misforståelser kan gjøre at du føler deg enda mer alene.

Ikke så lett å snakke om det

Å åpne seg om noe personlig, er krevende. Kanskje du er redd for å bli misforstått, dømt, eller du bare ikke vet hvor du skal begynne. Det er helt normalt. Mange unge tenker at de må klare seg alene – men det trenger du ikke.

Det kan være en forelder, lærer, helsesykepleier, eller en annen voksen i nettverket ditt. Noen har kanskje en fotballtrener eller fritidsleder de føler seg trygg på. Selv foreldrene til en venn kan være en god samtalepartner. Hvis du begynner å bli voksen selv, har du kanskje venner som er til god støtte. Og hvis du ikke har noen du stoler på i nærheten – så finnes det chattetjenester og hjelpetelefoner. Pårørendesenteret er ett sted der voksne har som jobb å lytte og forstå.

Vær åpen med vennene dine

Om du tør, kan du å fortelle vennene dine hva som skjer. Du trenger ikke gå i detaljer – men å si at det er vanskelig hjemme akkurat nå, kan være nok. De fleste vil forstå – og kanskje støtte deg mer enn du tror.

Husk, du er ikke alene. Selv om det føles sånn, er det mange andre som går gjennom lignende ting. Noen ganger er det også vennene dine som har det vanskelig, men de tør ikke si noe heller. Prøv å være en som lytter, så blir det lettere å være åpen sammen.