Hei!
Takk for at du skriver til oss!
Det er forståelig at du er redd for faren din. Det er både naturlig og vanlig at vi er redde for de som har det vondt og tungt.
Når en i familien blir og er syk, er alle reaksjoner normale. Det er ikke sånn at noen reaksjoner er feil. Noen blir veldig lei seg og triste. Kanskje gråter de masse og kjenner et sug i brystet eller magen eller susing i hodet eller andre ting i kroppen også. Andre blir kanskje rasende sinte og får lyst til å slå eller ødelegge noe, eller orker ikke å være der hvor de fikk vite om det som hadde skjedd. Da løper de kanskje ut og smeller døra hardt igjen.
For noen blir det helt rart og tomt inni dem, og de føler ingenting. De blir kanskje bare stille og sitter og stirrer i veggen. Mange kan oppleve alle disse tingene samtidig eller etter hverandre i full fart. Eller så har de det helt annerledes. Følelsene kan vare kort eller lenge, og de kan svinge fra å være kjempesterke til nesten å være borte. De kan komme og gå.
Noen barn kan tenke at det som har skjedd er deres skyld. Det er en veldig vond tanke. Det er ekstra viktig å snakke med noen om sånne tanker. Det er sjelden at barn kan påvirke livet til voksne sånn at de blir syke, men sånne tanker kan dukke opp likevel. Det er lurt å snakke med noen vi stoler på. Mange kjenner bekymring for hva som kommer til skje videre både med den som er syk og med dem selv. For eksempel at en være redd for at den syke skal ta sitt liv, slik som du er nå. Det blir fryktelig ensomt og slitsomt å være alene med sånne tanker og følelser. Det kan være fint å snakke med noen vi stoler på om hva vi tenker og føler.
Å ha følelser er en del av det å være menneske. Ingen følelser er unormale eller farlige. Alle barn er forskjellige, så det vil være mange måter å reagere på, både med én gang og etter hvert.
Mennesker kan bli triste når gleden forsvinner. Noen ganger kommer gleden lett tilbake, andre ganger er det vanskelig å bli glad igjen. Mennesker kan bli syke i tankene og følelsene, på samme måte som vi kan bli syke i magen og i beina. Slike tanke- og følelsessykdommer kan gi vonde tanker og skape triste følelser og kan gjøre at det er vanskelig å være glad, men det finnes hjelp å få hos legen.
Kanskje du kan snakke om hvordan du har det med mamma eller en annen voksen du stoler på, og som kjenner pappa? Læreren din eller helsesykepleier på skolen er eksempler på personer du også kan snakke med om dette. Det kan hjelpe deg til å forstå litt mer, og dermed får det litt bedre selv. Vi på Pårørendesenteret har tro på å snakke om vanskelige ting, for da føler vi oss ofte litt mindre alene. Det kan også være lurt å tenke over hva du liker å gjøre, og forsøke å gjøre litt mer av det.
Vi ønsker deg lykke til og alt godt videre!
