Hei og takk for at du skriver til oss.
Det er forståelig at du opplever det vanskelig å snakke om vonde følelser og selvtilliten din med foreldrene dine. Det er vanlig å ha det slik. Det betyr ikke at det er noe galt verken med deg eller foreldrene dine.
Det er vanlig å ha triste og vonde tanker og følelser innimellom. Alle mennesker har det. Ofte går de over av seg selv, men ikke alltid. Da kan det hjelpe å snakke om det man tenker og føler, med noen voksne, en lærer, helsesykepleier eller en venn du stoler på. Det å ta en sjanse og se om det kan gjøre at du får det litt bedre, er verdt et forsøk. Vi har tro på at det hjelper å dele vonde og vanskelig følelser. Da slipper du å være så alene om det vanskelige og du kan prøve å finne ut av hvordan du kan få det litt bedre sammen med noen.
Noen barn og ungdommer har ekstra mange vonde tanker og følelser fordi de har opplevd noe fælt. Hvis man ikke har noen å snakke med eller ikke finner ord for det man har inni seg, blir det ekstra vanskelig. Det kan bli så vanskelig å bære alt det vonde inni seg at man prøver å få det til å forsvinne på en aller annen måte. Det noen gjør for å lette på trykket inni seg kan være å kutte seg på kroppen med noe skarpt. Å gjøre vonde følelser om til et vondt sår som blør, kan gi en kortvarig opplevelse av lettelse. Det kan gjøre det mulig å holde ut å være seg selv litt til.
Det dumme er at vonde følelser ikke blir borte for godt selv om man skader seg. De kommer tilbake senere. Mange skammer seg også over at de kutter seg, og så får de skamfølelsen i tillegg til de vonde følelsene.
Noen mennesker skader seg fordi de ikke føler noen ting i det hele tatt, og prøver å gjøre noe som skal få fram følelser. Å kjenne smerte, kan være bedre enn å ikke føle noen ting.
Ingen skal trenge å bære på slike hemmeligheter alene. Det er veldig slitsomt å kjenne på stress og vonde følelser over tid.
Hvis du kjenner på stress inni deg, er det mange som synes det hjelper å ta pauser hvor de setter seg ned eller legger seg ned på et teppe og konsentrerer seg om å puste rolig og la musklene i hele kroppen slappe av. Hvis du klarer å konsentrere deg om bare å kjenne teppet eller stolen under deg og om pusten din, kan det hende du klarer å ta en pause fra stresset. Noen liker å høre på rolig musikk.
Det kan også være til hjelp å lage seg en bekymringstid og et bekymringssted. I stedet for å gå og tenke på det vi er urolig for hele dagen, kan vi bestemme oss for å sette oss på et fast sted hver dag til en fast tid og gå inn for å tenke på alt det vi synes er vanskelig i for eksempel et kvarter eller en halv time. Hvis tankene dukker opp i løpet av dagen, kan vi si til oss selv «Det skal jeg tenke på i bekymringshalvtimen min». Sånne planer får ikke stress og vonde tanker til å forsvinne helt, men kanskje vil du ikke kjenne på det hele dagen.
Om du ikke føler for å snakke med noen som du kjenner finnes det ulike hjelpelinjer der du kan ringe eller chatte med noen om hvordan du har det. Du kan for eksempel ringe til
Barn og unges alarmtelefon tlf: 116 111,
SOS-telefonen,
Kors på halsen eller
Mental Helse Ungdom. Der kan du prøve å snakke med noen om det som er vondt og vanskelig.
Dette blei et langt svar. Vi håper at noe av det vi har skrevet til deg kan være til hjelp.
Lykke til med å finne noen du kan våge å snakke med om det som er vondt og vanskelig for deg. Du er jo allerede i gang, for du har sendte dette brevet og fortalt litt til oss. Kanskje du allerede har tatt det første steget mot å få det litt bedre?
