Hei, jente på 13!
Takk for at du skriver til oss.
Det er veldig forståelig at du lurer på hva du kan gjøre for å støtte og hva du kan si, og bra at du skriver til oss slik at vi kan gi deg noen innspill på hva som kan være til hjelp.
Det høres ut som du er en god og viktig venn for vennen din, og det er fint at hun har turt å åpne opp for deg. Det gjør det nok lettere for henne og kan hjelpe til at hun ikke føler seg så alene. Det er også fint å høre at mora hennes ser hva som skjer og at hun skal i terapi. Det gjør at du kan være en venn og ikke ha ansvar for hvordan voksne rundt henne skal få vite eller hvordan hun skal få til å jobbe med selvbildet og forholdet sitt til mat.
Så hva er det for deg å være en god venn? For noen er det å være tilgjengelig for å prate om det som er vanskelig, for andre er det å passe på å være den man kan ha det gøy sammen med eller bare være sammen med uten å trenge å snakke så mye om det som er vanskelig. For noen er det å være litt av alt. Det er fint om venninna di kan føle at du liker henne akkurat slik som hun er. Det kan høres ut som om hun føler det slik siden hun har turt å snakke med deg om det som er vanskelig.
Vi synes det ser ut som du vet en del om hva det vil si å være en god venn når du var modig nok til å gå etter henne og be henne låse opp og være interessert i hva det var som skjedde med henne og hvorfor.
Et annet spørsmål er hva du trenger for å være en god venn? Du skriver at du har pålagt deg selv å støtte, men samtidig trenger muligheten for å trekke deg litt unna for ikke å bli overvelda. Hvem har du rundt deg som kan støtte deg og høre på deg om hva du synes kan være vanskelig med å være støtte for en som sliter slik som venninna di gjør?
Det finnes mange du kan snakke om det med og som kan være støtte for deg. Kanskje kan det være en av foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på. Det kan også være andre du kan spørre om råd, sånn som helsesykepleier eller sosiallærer på skolen. Noen synes det er godt å snakke med noen som ikke kjenner de det gjelder og kan ha hjelp av å ringe eller chatte med noen på en hjelpelinje. Slik som du har gjort nå med å skrive dette brevet til oss.
Det er en hjelpelinje som har ekstra god peiling på dette med spiseforstyrrelser og det er
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. Der kan du ta kontakt for å snakke om hva som kan være gode måter å være en venn på når noen du kjenner har en spiseforstyrrelse. Du kan også ta kontakt med oss på Pårørendelinjen nr. 90904848, eller chatte med oss.
Det er fint at venninna di har deg, som en god venn. Samtidig kan det være viktig å huske på at du ikke har ansvaret for at hun skal få det bedre.
Vi sender deg gode tanker!
