Hvis alvorlig sykdom i familien varer over tid, kan det være vanskelig å merke at belastningen gradvis har blitt for stor. Å oppdage et usunt mønster er første steg mot å gjøre noe med det. Her ser vi nærmere på hvordan det kan være for unge mennesker å stå i en pårørenderolle med for store belastninger.

Still deg selv spørsmålet: Hvordan pleide du å være før den du er glad i ble syk? Unge pårørende som bør søke hjelp beskriver at humøret, tankene og måten de er på har forandret seg mye. Det er nesten så de ikke kjenner seg selv igjen. Noen har påtrengende tanker om fæle ting som kan skje. Tankene kan handle om den som er syk, men også om andre katastrofer og ulykker.

Når lillebror plutselig blir alvorlig syk, noe man aldri trodde kunne skje, kan verden begynne å føles mer uforutsigbar og utrygg. Engstelsen og bekymringen kan gjøre det vanskelig å sovne, eller føre til at man våkner med bankende hjerte etter mareritt.

Andre strever mest med å slappe av, finner ikke ro og blir irritable. De føler seg fryktløse eller som ingenting betyr noe lenger. Veien kan være kort til å oppsøke rus eller andre risikofylte situasjoner. Å oppsøke fare kan være et forsøk på å ta tilbake kontroll eller distrahere seg vekk fra smerte.

Hvordan pleide du å være før den du er glad i ble syk?

Noen merker forandringene mest gjennom reaksjonene til venner eller familie. Andre kjenner selv at de har forandret seg og håndterer det ved å trekke seg unna, klandre seg selv eller klandre andre. Når store endringer i humør og væremåte oppstår samtidig med sykdom i familien, handler det om noe mer enn vanlige tenåringsfølelser.

Unge kan beskrive at det er som batteriet deres står fast på sparebluss. Vanligvis hjelper det å sove, komme seg ut eller gjøre noe hyggelig, men nå virker ingenting ordentlig. Mange sliter med konsentrasjonen, men ved sykdom i familien kan det bli ekstra tydelig. Lekser som før tok 30 minutter tar plutselig halvannen time, og man klarer ikke å fordype seg som før. Dette kommer av at kapasiteten rett og slett er fylt opp av sykdom og bekymringer.

 

Kjenner du deg igjen i mye av dette, og har det vart over tid?
Da kan det være lurt å oppsøke hjelp.

• Snakk med noen du stoler på
• Snakk med fastlegen din
• Snakk med helsesykepleier, studenthelsetjenesten eller bedriftshelsetjenesten
• Chat med eller ring til Pårørendesenteret

Tips:
Skriv ned noen stikkord om tankene dine og hva du merker på de tyngste dagene. Det kan gjøre det lettere å sette ord på hvordan du har det i et kort møte med en hjelper du kanskje ikke kjenner fra før.