Spiseforstyrrelser er en sykdom i tankene og følelsene. Den handler om mat, kropp og vekt. Den som er syk, får mange vonde og vanskelige tanker om seg selv. For å prøve å få det bedre inni seg, begynner de kanskje å la være å spise, spiser kjempemye, eller blir veldig opptatt av å trene for å bli tynne eller få store muskler.

Etter hvert blir maten en slags sjef som bestemmer alt i hodet deres, og det tar all tid og krefter. Kroppen får ikke det den trenger for å ha det bra. Det er en alvorlig sykdom, og den som er syk trenger hjelp av leger for å bli frisk.

Å være syk er skikkelig slitsomt, men det er jammen slitsomt å bo i samme hus som dem også! Kanskje merker du at den som er syk forandrer seg? Kanskje blir de fortere sinte, kjefter mer, eller vil helst bare være i fred på rommet sitt. Husk at det er sykdommen som gjør dem sånn.

Når mamma og pappa er bekymret
Kanskje har du en bror eller søster som er syk? Da har du sikkert merket at foreldrene dine bruker nesten all tiden sin på dem. Det er fort gjort å bli veldig bekymret. Kanskje er du til og med redd for at broren eller søsteren din skal dø. Når de voksne er slitne og redde, er det lett å føle at de ikke har tid til å høre på deg.

Når det blir sånn hjemme, er det mange barn som prøver å være helt usynlige. Kanskje rydder du masse, er ekstra snill og lager null bråk, for at mamma og pappa ikke skal bli enda mer slitne? Det er en veldig fin og omtenksom tanke av deg. Men det blir faktisk ikke helt riktig. Du er også et barn, og du trenger voksne som har tid til deg og ser deg – selv om noen andre i familien er syke.

Det er viktig å snakke med noen
Det er lurt å prøve å fortelle foreldrene dine hvordan du har det. Kanskje sier de: «Oi, unnskyld, vi har visst glemt å passe på deg oppi alt dette», og så blir det bedre.

Men noen ganger er de voksne så slitne at de kanskje blir irriterte, eller ikke klarer å lytte skikkelig når du prøver å si ifra. Hvis det skjer, må du huske at: Det var ikke feil av deg å si ifra! Det betyr bare at de voksne ikke hadde mer energi i kroppen sin akkurat da.

Hvis det er vanskelig å snakke med dem hjemme, er det viktig å finne en annen voksen du stoler på. Det kan være helsesykepleier på skolen, en lærer, eller noen i familien.

Hvis du ikke har noen å snakke med akkurat nå, eller bare vil øve deg på å sette ord på ting, kan du alltid chatte anonymt med oss her på UngePårørende.no. Du kan også ringe oss på tlf. 90 90 48 48. Ingen spørsmål er for dumme eller for små.

En spiseforstyrrelse er en sykdom som handler om mat, kropp og vekt. Ofte starter det som et forsøk på å håndtere vonde tanker, usikkerhet eller stress. Å sulte seg, overspise eller trene ekstremt mye blir en måte å takle livet på, noe som gir en midlertidig følelse av kontroll.

Men etter hvert tar sykdommen overhånd, og tankene på mat, kropp og trening styrer absolutt alt. Kroppen tar skade av å ikke få den næringen den trenger, og det er en alvorlig tilstand som krever behandling av fagfolk.

Sykdommen forandrer personen
Å ha en spiseforstyrrelse er utmattende, men det er jammen utmattende å bo sammen med noen som har det også! Mange opplever at den som er syk forandrer personlighet. De kan bli veldig opptatt av seg selv og sine egne strenge regler. Kanskje trekker de seg unna, blir avvisende, eller blir fort irriterte og sinte – spesielt rundt måltider. Det er skikkelig krevende å stå i, men det er viktig å huske at det er sykdommen som gjør dem sånn.

Når du blir den «flinke» som ikke vil være til bry
Når noen i familien har en spiseforstyrrelse, går foreldrene ofte inn i en slags unntakstilstand. De bruker all sin tid, energi og bekymring på den som er syk. Kanskje er du også livredd for hvordan det skal gå med broren eller søsteren din.

Midt oppi alt dette står du. Det er veldig vanlig for ungdom å tenke at «mamma og pappa har nok å stri med, jeg får bare klare meg selv». Mange later som alt går fint for å skåne foreldrene sine. Du har også rett til å bli sett, hørt og tatt vare på, selv om noen andre i familien er alvorlig syk.

Det er lurt å prøve å fortelle foreldrene dine hvordan du opplever situasjonen. Kanskje blir de glade for at du sier ifra, og klarer å rydde plass til deg igjen.

Men noen ganger er de voksne så utslitte og i krisemodus at de kanskje reagerer med å bli irriterte, eller ikke klarer å ta imot det du sier på en god måte. Hvis det skjer, må du huske at: Det betyr ikke at det var feil av deg å si ifra! Det betyr bare at foreldrene dine er helt tomme for energi akkurat nå.

Hvis det er vanskelig å nå frem hjemme, er det ekstra viktig at du finner en annen voksen du stoler på. Det kan være helsesykepleier på skolen, en lærer, eller noen i familien.

Hvis du ikke har noen å snakke med akkurat nå, eller bare vil øve deg på å sette ord på ting, kan du alltid chatte anonymt med oss her på UngePårørende.no. Du kan også ringe oss på tlf. 90 90 48 48. Ingen spørsmål er for dumme eller for små.