Dette er et sted hvor de får hjelp til å ha det så godt som mulig den siste tiden av livet. Palliativ medisin er behandling for personer med en sykdom som ikke kan stoppes eller kureres. Sykdommen kalles «livsbegrensende» fordi den som har den, kommer til å dø av den. Det er varierende hvor lenge man kan leve med en slik sykdom. Palliativ behandling handler om å gi den syke og familien best mulig livskvalitet.

Noen sykdommer som kan kreve palliativ behandling er:

• Kreft: En sykdom der noen celler i kroppen vokser ukontrollert. Noen krefttyper kan man bli frisk av, mens andre er livsbegrensende.
• ALS (amyotrofisk lateral sklerose): En nervesykdom som gjør at musklene mister kraft og til slutt gjør det vanskelig å puste.
• KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom): En lungesykdom som gjør det tungt å puste.

 

Hvem bestemmer?

Det er tjenestekontoret i kommunen som bestemmer hvem som får plass på en palliativ enhet. Noen bor hjemme før de blir innlagt, mens andre kommer rett fra sykehuset.

Når den som er syk kommer til enheten, møter de ofte en lege og en sykepleier. Pårørende, som er familien til den syke, kan være med på samtalen. De ansatte hjelper pasienten med å ha det så bra som mulig.

 

Tilbud om hjelp

På enheten har de ansatte møter hver uke for å snakke om pasientene og hvordan de har det. Pårørende får tilbud om egne samtaler, og de kan også snakke med ansatte når de er på besøk. Barn får ofte samtaler med en kreftkoordinator i kommunen. Kreftkoordinatoren kan også hjelpe familien etter at den syke dør.

Mange kommuner har tilbud som Treffpunkt og sorggrupper for barn som har en syk forelder. Helsesykepleier på skolen kan også være en god støtte.

 

Når døden nærmer seg

Den siste tiden kalles livets sluttfase. Hvis personen har sterke smerter, kan de få medisiner som gjør at de sover og ikke har vondt. Dette kalles lindrende sedering. De ansatte hjelper familien med å forberede seg på det som skal skje.

Palliativ behandling er rettet mot å lindre plager og gi støtte ved livsbegrensende sykdom. Noen sykdommer som krever slik behandling, er:

• Kreft: En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst. Noen krefttyper kan man bli frisk av, mens andre er livsbegrensende
• ALS: En nervesykdom som fører til gradvis tap av muskelkontroll.
• KOLS: En lungesykdom som gjør det vanskelig å puste.

 

Hva skjer på en palliativ enhet?

Når den syke blir innlagt, har de en samtale med lege og sykepleier. Samtalen handler om hvilke behov de har, og hvordan de best kan få hjelp. Pårørende kan være med.
På enheten er det ofte et palliativt team som består av leger, sykepleiere og andre spesialister. Deres mål er å gi god symptomlindring og psykisk støtte.

Pårørende får tilbud om samtaler med ansatte på enheten. Unge pårørende får ofte hjelp gjennom kommunens kreftkoordinator.

 

Tilbud der familien bor

Mange kommuner har Treffpunkt og sorggrupper for ungdom som har syke foreldre. Helsesykepleier på skolen kan også være en viktig støtte. Det kan være lurt å fortelle læreren om situasjonen, slik at skolen kan tilrettelegge hvis du trenger det.

Den siste tiden kalles livets sluttfase. De siste dagene og timene kalles terminal fase. Hvis den syke har sterke smerter, kan legen gi lindrende sedering, som betyr at pasienten sover og ikke kjenner smerte.

Viktige begreper

• Prognose: En vurdering av hvordan sykdommen vil utvikle seg.
• Kognitiv svikt: Problemer med å oppfatte, huske og planlegge.
• Malign: Et ord som betyr ondartet, ofte brukt om kreft.
• Hospice: Et behandlingssted som gir omsorg ved livets slutt.
• Mors: Det latinske ordet for død, ofte brukt på sykehus.

Selv om de ansatte på en palliativ enhet ikke snakker så mye med barn og unge, er de opptatt av hvordan dere har det. De hjelper familien med å forberede seg og gir støtte når døden nærmer seg.