Stress kan være både bra og ikke bra – det kalles positivt og negativt stress.

Positivt stress kan komme når du gjør noe du liker og føler at du mestrer, som å spille en kamp eller øve til en prøve du kjenner deg godt forberedt på. Da kan du føle deg gira og ha ekstra energi! Negativt stress kommer når du har altfor mye å gjøre eller du kjenner at du ikke har kontroll. Kanskje du gruer deg til noe, er bekymret eller føler deg presset.

Slik kan stress kjennes i kroppen

Når du er stresset, kan hjertet slå fortere, du kan bli kvalm, svette mer, få vondt i magen, hodet eller i skuldrene. Noen blir også svimle eller føler seg urolige inni seg. Det kan bli vanskelig å sove og du kan føle deg trist, irritert eller sint – kanskje uten helt å vite hvorfor.

Når stress varer lenge

Å være stresset en gang iblant, er ikke farlig. Men hvis du føler deg stresset i mange uker eller måneder, kan det gå utover helsa di. Kroppen blir sliten av å være i «alarmberedskap» hele tiden. Da kan du lettere bli syk eller føle deg enda mer trist eller sliten.

Hva hjelper?

Det hjelper å sove nok, spise godt og være ute hver dag. Snakk med noen du stoler på, som en forelder, lærer eller helsesykepleier. Å dele tankene, kan gjøre at noe kan føles litt lettere.

Ta deg pauser der du slapper av og puster rolig. Legg deg på et teppe eller sett deg godt til rette og kjenn etter hvordan kroppen føles. Du kan også lage deg «en bekymringstid», der du setter av et fast tidspunkt til å tenke på det som er vanskelig. Da slipper du å gå og tenke på det hele dagen.

Husk:

Du trenger ikke klare alt alene. Hvis stresset gjør at du ikke får sove, ikke klarer å konsentrere deg på skolen eller føler deg veldig trist, bør du snakke med en voksen så dere sammen kan finne ut hva som er lurt å gjøre.

Stress er noe de fleste opplever. Det kan kjennes på mange måter – som uro, anspenthet, bekymring, slitenhet eller frustrasjon.

Positivt stress oppstår når vi har mye å gjøre, men kjenner at vi mestrer det og kanskje til og med liker det vi holder på med. Det gir energi og gjør oss skjerpet. Negativt stress handler mer om å føle seg overveldet og uten kontroll. Det kan komme av press på skolen, konflikter, sykdom i familien eller det å ikke vite hva som skjer fremover.

Hvordan kjennes stress ut?

Stress oppleves forskjellig fra person til person, men vanlige tegn er hjertebank, svetting, muskelspenninger, kvalme, og konsentrasjonsvansker. Det kan også merkes som indre uro, tankekjør eller irritabilitet.

Når belastningene blir større enn det man føler man kan håndtere, kan det føre til langvarig negativt stress.

Stresset for lenge?

Kortvarig stress er i seg selv ikke farlig – det er kroppens måte å forberede seg på utfordringer på. Men når stresset blir langvarig, kan det slite på både kropp og sinn.

Det kan blant annet gi søvnproblemer, hodepine, muskelsmerter, dårligere immunforsvar og i verste fall føre til psykiske plager som angst og depresjon.

Hvordan håndtere stress?

Snakk med noen! Å sette ord på hvordan du har det, hjelper ofte. Det løser kanskje ikke alt, men det gjør det lettere å bære. Voksne rundt deg kan også bidra med støtte og hjelp til å endre situasjonen.

Øv på å kjenne igjen stress! Stopp opp og legg merke til hvordan kroppen din reagerer – kjenner du spenning i kroppen, rastløse tanker eller endret pust? Å være bevisst på hva som skjer, gjør det lettere å ta grep.

Utsett bekymringer! Mange har nytte av å sette av en egen «bekymringstid» i løpet av dagen. Da bestemmer du deg for å vente med å tenke på det vanskelige til et fast tidspunkt – det kan gjøre at tankene ikke tar over hele dagen.

Bruk avspenningsteknikker! Øvelser hvor du legger merke til pust, «mindfulness» eller å systematisk slappe av i musklene, kan roe ned kroppen. Det finnes mange gratis øvelser på nett eller apper du kan teste ut.

Ta vare på kroppen! Fysisk aktivitet, nok søvn og et jevnt matinntak er viktige verktøy for å tåle stress bedre. Vær gjerne ute i dagslys minst en halvtime daglig – det påvirker både energi og humør positivt.

Minn deg selv på at tanker og følelser ikke er farlige! Tanker er bare tanker – de trenger ikke være sanne. Følelser kan føles sterke, men de går også over. Å minne seg selv på dette, kan gjøre det lettere å la vanskelige tanker passere uten at de styrer deg.

Når bør du søke hjelp?

Hvis stresset blir så stort at det påvirker søvn, skoleprestasjoner, relasjoner eller livsglede, er det viktig å søke hjelp. Helsesykepleier, helsestasjon for ungdom, fastlege eller andre trygge voksne kan være gode støttespillere.