Mange unge som lever tett på sykdom reagerer sterkere enn jevnaldrende på inntrykk om at noe galt kan skje. Å leve med uforutsigbarhet, frykt og sorg har gjort dem ekstra oppmerksomme på situasjoner som minner om det vonde.

I bagasjen din bærer du minner og opplevelser som former forventningene dine til deg selv, andre og fremtiden. Har du for eksempel opplevd akutt alvorlig sykdom, kan forventningen bli: «Det verste vil skje når jeg minst venter det. Derfor må jeg alltid være på vakt!» Har du levd med sykdom fra du var liten, kan du ha antakelsen om at: «Andres problemer er større og verre enn mine. Jeg må klare meg selv.»

Forventningene, eller antakelsene, kan forme handlingene og følelsene dine så mye at de blir til leveregler. Levereglene er resultatet av måter du tilpasset deg å leve tett på en som er syk. Hvis levereglene gjør at du føler deg lite verdt, ensom eller engstelig, er det viktig å kjenne til dem og forsøke å skifte dem ut.

I bagasjen din bærer du minner og opplevelser som former forventningene dine til deg selv, andre og fremtiden.

En trigger er noe som vekker gamle følelser og gir stress i kroppen. Sykehus, lyden av sirener eller lukten av medisiner er eksempler på inntrykk som kan utløse reaksjoner hos deg som pårørende. Andre triggere er mellommenneskelige. For eksempel ved å reagere veldig hurtig og sterkt når en som betyr noe for deg er litt utilgjengelig, avvisende eller trenger deg. Triggerreaksjoner er nervesystemet ditt som sier «Dette har jeg opplevd før, og da gikk det helt galt». Reaksjonen din kan være redsel, sinne, skyld, overveldelse eller en gnagende uro.

Vit at det du føler er normalt og forståelig ut fra din bagasje. Andre som tar det helt med ro i samme situasjon har ikke måttet gå igjennom det samme som deg. De rundt deg som ikke kjenner hele din historie kan misforstå eller trekke seg unna, og da blir det ekstra sårt. Dine triggere og reaksjoner er resultatet av din unike historie som pårørende. Å kjenne dem igjen gjør det lettere å møte deg selv med mer forståelse og mindre selvkritikk.

Her kommer to øvelser som er laget spesielt til deg som ung pårørende:

Øvelse → Kjenn etter

Tenk over hvilke situasjoner eller inntrykk som gir deg en intenst negativ reaksjon. La oppmerksomheten synke fra hodet ned i kroppen og magen. Kjenn etter om du finner en kobling til minner fra pårørenderollen. Minnene kan være helt ferske eller strekke seg tilbake i tid.

Vit at du ikke skal eller kan styre alle spontane reaksjoner. Men kunnskapen om hva som trigger deg vil gjøre det lettere å skille mellom fortid og nåtid, og mellom situasjonen som var farlig og den ufarlige situasjonen som kun ligner.

Tenkepause → refleksjon

Sett deg godt til rette. Pust sakte inn og ut igjen Se for deg da sykdommen sto på som verst. Enten det ligger langt tilbake i tid eller pågår nå. Finn en setning som beskriver den rollen du tok eller tar på deg og som føles sann. Ikke overtenk.

Merk deg den første setningen som faller deg inn. Lukk øynene og gjenta setningen. Skriv den ned og hent den frem på et senere tidspunkt.

Kjenn så om den føles rett eller om den skal skiftes ut med en som treffer bedre. Les setningen med tankene og fornuften din og spør deg selv: Har jeg lyst til å leve som om leveregelen var sann? Hva taper jeg, og hva vinner jeg på det? Hvilken ny leveregel vil være mer hjelpsom for meg i dag og i fremtiden?

Husk, du bestemmer!