
Hvorfor og hvordan si fra til skolen?
Noen ganger er det vanskelig å ha det bra på skolen når ting hjemme er leit eller skummelt. Kanskje du bare vil være en vanlig elev som gjør lekser og leker med venner, uten at læreren skal vite om alt som skjer hjemme? Men skolen kan bare hjelpe deg hvis de vet at du har det vanskelig. Du trenger ikke å fortelle alt, men det er lurt å gi et lite hint.
Du kan velge en voksen på skolen som du føler deg trygg på. Kontaktlæreren din ser deg hver dag og merker fort hvis du ikke er helt deg selv. Du kan også snakke med helsesykepleieren eller en annen voksen på skolen du føler deg trygg på. Du bestemmer helt selv hvor mye du vil fortelle.
Skolen er der for at du skal lære, men de er også der for å passe på at du har det bra.
Når en voksen på skolen vet at du har det vanskelig, kan de passe ekstra godt på deg. Da kan du få litt mer hjelp med lekser hvis du er sliten, eller du kan få lov til å ta en pause hvis hodet ditt er fullt av bekymringer. Da slipper du også å forklare deg hver gang du ikke har fått gjort oppgavene din, for da har du fått en voksen på skolen som er på ditt lag.
Du trenger ikke å øve på en lang tale for å si fra. Det holder å bare si det enkelt, for eksempel ved å fortelle at du har det litt vanskelig hjemme for tiden og at det gjør deg sliten, eller at det skjer mye hjemme som gjør det vanskelig å følge med i timen.
Hvis du ikke vet hvem du skal snakke med, eller bare vil øve på hva du skal si, kan du chatte anonymt med oss på Pårørendelinjen. Du kan også ringe oss på 90 90 48 48. Det er helt gratis, og du trenger ikke å si hva du heter hvis du ikke vil.
Mange som har det vanskelig hjemme gruer seg til å si noe til de voksne på skolen. Du vil kanskje bare være en vanlig elev, men du trenger ikke å brette ut om alle detaljene hjemme for at læreren din skal forstå at du har det vanskelig. De trenger ikke nødvendigvis å vite hva som skjer, men de trenger å vite at noe skjer, slik at de kan skjønne hvorfor du kanskje er sliten, mangler lekser eller ikke har konsentrasjon.
Du kan velge den du stoler mest på:
- Kontaktlæreren din kjenner deg i hverdagen og ser når du ikke er deg selv.
- Sosiallærer eller rådgiver har erfaring med å håndtere ting som skjer utenfor klasserommet.
- Helsesykepleieren har taushetsplikt og er ekspert på å lytte.
Du eier din egen historie, og du bestemmer hvor mye du vil dele.
Hva skjer når du deler?
Sammen kan dere legge en plan. Læreren kan gi deg litt mer tid på oppgaver, la deg slippe å svare foran hele klassen på dager hvor du er sliten, eller gi deg lov til å ta en pause hvis det blir for mye. Når lærerne vet at du står i noe vanskelig, blir forventningene deres mer rettferdige. Du slipper å forklare deg hver gang du ikke har gjort en lekse. Og du får en voksen på skolen som er på din side.
Du trenger ikke å forberede en lang tale. Du kan for eksempel si; «Det skjer en del ting hjemme som gjør meg veldig sliten. Jeg ville bare at du skulle vite det, så du skjønner hvorfor jeg ikke er helt på topp.»
Skolen er der for at du skal lære, men de er også der for å passe på at du har det greit. Ved å gi lærerne et lite hint om at du har det tøft, gir du dem muligheten til å være den støtten du trenger.
Hvis du ikke har noen å snakke med akkurat nå, eller bare vil øve deg på å sette ord på ting, kan du alltid chatte anonymt med oss her på UngePårørende.no. Du kan også ringe oss på tlf. 90 90 48 48. Det er helt gratis, og du trenger ikke å si hva du heter hvis du ikke vil.
Jo Inge Myhre
Fagkonsulent og lege






