«Jeg har sånn angst», kan noen si og mene at de gruer seg til noe eller er spente. Å grue seg og å være spent, er naturlige og normale følelser og er vanligvis ikke et hinder for at vi gjør det vi har lyst til eller må gjøre.

Naturlig eller angst?

Å kjenne seg urolig eller redd, er naturlige følelser, og i farlige situasjoner skal slike følelser hjelpe oss å skjønne at vi bør beskytte oss mot det farlige, eller komme oss unna det som er farlig.

Når uro og redsel oppstår i situasjoner som utenfra sett ikke er farlige, er de ikke lenger til hjelp for oss, men heller det motsatte. De forstyrrer oss eller belaster oss. Vi har ikke bruk for slike varselfølelser i situasjoner som ikke er farlige. Når følelsene oppstår likevel, kaller vi tilstanden for angst, som en plage eller til og med en lidelse.

Plagsom angst

For noen mennesker blir angsten så plagsom at den blir helt uutholdelig, eller den gjør at personen som har angst ikke orker å gjøre ting, være sammen med folk, gå ut eller drive med andre gjøremål som for de fleste regnes som ganske hverdagslige fordi de er så plaget av redsel og uro inni seg.

Grunnen til at noen får angst er en blanding av arvelige faktorer og miljømessige faktorer. Belastende hendelser og påkjenninger i livet kan bidra til utvikling av angst i en eller annen form.

Hva hjelper?

Det finnes behandling som hjelper mot angst. Det vanligste er en form for samtaleterapi som heter kognitiv terapi, og eksponeringsterapi – som handler om å øve på å utsette seg for det man er redd. Noen ganger kan medisiner være til hjelp.

«Jeg har sånn angst», kan noen si før eksamen eller før en date. Det de mener da, er kanskje at de gruer seg i det første tilfellet eller er spent i det andre. Å grue seg og å være spent, er naturlige og normale følelser, og er vanligvis ikke et hinder for at vi gjør det vi har planlagt.

Naturlig eller angst?

Å kjenne seg urolig eller redd er naturlige følelser, og i farlige situasjoner skal slike følelser hjelpe oss å skjønne at vi bør beskytte oss mot det farlige, eller komme oss unna.

Når uro og redsel oppstår i situasjoner som objektivt sett ikke er farlige, er de ikke lenger hensiktsmessige – de er ikke lenger til hjelp for oss. Vi har ikke bruk for slike varselfølelser i situasjoner som ikke er farlige, men det hender følelsene oppstår likevel. Det er da vi begynner å snakke om angst som en plage eller til og med en lidelse.

Angstlidelser

Hvis du kjenner uroen og redsel i så sterk grad at den plager deg i hverdagen, har du kanskje en angstlidelse. For noen så blir angsten så plagsom at den kjennes helt uutholdelig, eller den gjør at personen som har angst ikke orker å gjøre ting, være sammen med folk, gå ut eller drive med andre gjøremål som for de fleste regnes som ganske hverdagslige.

Det er en del psykiske helseplager og lidelser som hører med til angstlidelsene når man tar utgangpunkt i diagnoser og diagnoseverktøy som brukes av leger og psykologer.

Andre lidelser som for eksempel helseangst eller tilstander hvor psykiske belastninger uttrykkes som kroppslige plager er også angsttilstander, det samme gjelder det som kalles dissosiative lidelser, altså tilstander hvor man i større eller mindre grad spalter bort deler av seg selv som beskyttelse mot vanskelige følelser og vonde opplevelser.

Hvorfor – og hva hjelper?

Generelt kan man si at årsaken til angstlidelser er en blanding av arvelige faktorer og miljømessige faktorer. Belastende hendelser og påkjenninger i livet kan bidra til utvikling av angst i en eller annen form.

Det finnes behandling som hjelper mot angst. Det vanligste er en form for samtaleterapi som heter kognitiv terapi, og eksponeringsterapi – som handler om å øve på å utsette seg for det man er redd for og i noen tilfeller medisiner.