Alle kan grue seg eller bli nervøse innimellom. Det er helt vanlig. Men angst er når redselen eller uroen blir så sterk at den tar mye plass i tankene og kroppen. Den som har angst kan for eksempel få hjertebank, vondt i magen, bli svimmel eller føle at det er vanskelig å roe seg ned.

For noen kan angsten gjøre det vanskelig å gjøre vanlige ting. De kan begynne å unngå å gå ut, møte andre eller gjøre ting de pleide å klare. Kanskje virker de mer slitne, irritable eller stille enn før. Utenfra kan det være vanskelig å forstå hvorfor det er sånn, fordi det ikke alltid er noe synlig å være redd for. Men for den som har en angstlidelse, kjennes redselen helt ekte.

 

Det er ikke din jobb å fikse det

 

Hvis noen i familien har angst, kan du bli bekymret, lei deg eller redd. Kanskje prøver du å hjelpe eller passe ekstra på. Det er fint å bry seg, men det er voksne og fagpersoner som har ansvar for å hjelpe.

Hvis det er mye uro eller bekymringer hjemme over tid, kan også du kjenne mer redsel eller uro i egen kropp. Kanskje merker du at du gruer deg mer enn før, tenker mye på hva som kan skje, eller har vanskelig for å slappe av. Det betyr ikke at du kommer til å få angst. Ofte er dette kroppens måte å reagere på stress og usikkerhet på.

Mange får det bedre når de får snakke med noen som kan mye om tanker og følelser. Det kan være en voksen hjemme, en lærer, helsesykepleier, eller en annen du stoler på.

Du kan også snakke med trygge voksne som vet mye om det å være pårørende hos oss på Pårørendelinjen. Du kan chatte eller ringe hvis du har spørsmål, er bekymret eller bare trenger noen å dele tankene dine med. Bruk chatten eller ring oss på tlf. 90 90 48 48.

Alle kan grue seg til noe eller bli nervøse innimellom. Det er helt normalt. Angst er når redselen eller uroen blir så sterk at den tar mye plass – både i tankene og i kroppen. Den som har angst kan for eksempel få hjertebank, bli kvalm eller svimmel, kjenne seg urolig eller ha vanskelig for å roe seg ned.

For noen kan angsten gjøre det vanskelig å gjøre helt vanlige ting. De kan begynne å unngå å gå ut, møte venner eller delta på aktiviteter de tidligere mestret. Kanskje virker de mer slitne, irritable eller stille enn før. Utenfra kan det være vanskelig å forstå hva som skjer, fordi det ikke alltid er noe synlig å være redd for. Men for den som har angst, oppleves redselen som veldig virkelig.

Hvis noen i familien har angst, kan du bli bekymret, lei deg eller kjenne på et behov for å hjelpe eller passe ekstra på. Det er naturlig å bry seg. Samtidig er det viktig å huske at det er voksne og fagpersoner som har ansvar for å sørge for at den som strever får hjelp.

 

Det er ikke ditt ansvar å løse det

 

Når det er mye uro eller usikkerhet hjemme over tid, kan det også påvirke deg. Kanskje merker du at du selv begynner å grue deg mer, tenker mye på hva som kan skje, eller har vanskelig for å slappe av. Det betyr ikke at du kommer til å utvikle angst. Ofte er dette kroppens måte å reagere på stress og bekymringer på.

Mange får det bedre når de får snakke med noen som kan mye om tanker og følelser. Hvis det er vanskelig å være pårørende til noen med angst, kan det også være godt for deg å dele hvordan du har det. Det kan være med en forelder, lærer, helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på.

Du kan også snakke med trygge voksne som vet mye om det å være pårørende hos oss på Pårørendelinjen. Du kan chatte eller ringe hvis du har spørsmål, er bekymret eller bare trenger noen å dele tankene dine med. Bruk chatten eller ring oss på tlf. 90 90 48 48.