Hvor mye skal du si til vennene dine?

Når du har det vanskelig hjemme – for eksempel hvis noen er syke, ruser seg eller er i fengsel – kan det føles som om du bærer på en stor hemmelighet. Kanskje spør vennene dine hvorfor du ikke kan leke, eller hvorfor du er så stille? Det er helt greit å lure på: Hvor mye skal jeg egentlig si?

Det bestemmer du helt selv. Du trenger ikke å fortelle alt til noen, hvis du ikke har lyst. Hvis du velger å holde noe for deg selv, betyr ikke det at du er en dårlig venn. Det betyr bare at du trenger å beskytte deg selv, og det er helt lov.

Hvis du må si nei til å leke eller gå i bursdag fordi ting er vanskelig hjemme, trenger du ikke å forklare akkurat hva som skjer. Du kan si:

«Jeg har det ikke så bra i dag, så jeg orker ikke å leke.»
«Det er litt mye stress hjemme nå, så jeg må være hjemme.»
«Jeg har ikke lyst til å si hva det er, men jeg kan ikke i dag.»

De fleste venner godtar dette. Hvis noen spør og graver veldig mye, er det lov å si: «Det er en hemmelighet, og det vil jeg ikke snakke om nå.»

Hvis du vil si litt, men ikke alt, kan du bruke disse setningene:
Hvis du vil være ærlig: «Mamma er syk, så jeg er litt trist i dag.»
Hvis du vil bytte tema: «Det skjer litt ting hjemme som er litt dumt. Kan vi heller snakke om noe annet?»
Hvis du ikke vil si noe: «Det er bare noe privat, det har du ikke noe med å gjøre.»

Det kan være godt å dele noe med en god venn hvis du stoler på dem. Men det viktigste er at du gjør det som føles riktig for deg. Hvis du trenger noen å snakke med, husk at det finnes voksne som kan hjelpe deg – for eksempel læreren din, helsesykepleier eller noen andre du er trygg på.

Hvis du ikke har noen å snakke med akkurat nå, eller bare vil øve deg på å sette ord på ting, kan du alltid chatte anonymt med oss her på UngePårørende.no. Du kan også ringe oss på tlf. 90 90 48 48. Ingen spørsmål er for dumme eller for små.

Når du har det vanskelig hjemme – enten det handler om sykdom, rus eller at noen sitter i fengsel – kan det føles som om du bærer på en tung hemmelighet. Kanskje spør vennene dine hvorfor du ikke kan være med ut, eller hvorfor du er så stille for tiden? Det er helt naturlig å lure på: Hvor mye skal jeg fortelle? Svaret er enkelt: Du bestemmer helt selv.

Det er lett å tro at man må være 100 % ærlig om alt for å være en god venn. Men du skylder ingen – uansett hvor nær du er – å fortelle detaljer du ikke er klar for å dele. Hvis du velger å holde noe for deg selv, betyr ikke det at du er en dårlig venn eller at du lyver. Det betyr bare at du beskytter deg selv.

Hvis du for eksempel må avlyse en avtale fordi ting er kjipt hjemme, trenger du ikke å brette ut om situasjonen for å bli trodd. Det holder lenge å si:

«Jeg har det litt kjipt i dag, så jeg orker ikke å dra ut.»
«Det skjer litt mye hjemme akkurat nå, så jeg må bli hjemme.»
«Jeg er ikke helt i form i dag, vi tar det en annen gang.»

De fleste venner vil respektere dette uten at du trenger å forklare nøyaktig hva «mye» betyr. Hvis noen presser på for å få vite mer enn du vil dele, er det helt greit å si: «Jeg vil ikke gå inn på detaljer, men jeg setter pris på at du spør.»

Å dele noe kan gjøre at du føler deg mindre alene, og det kan hjelpe venner å forstå hvorfor du kanskje reagerer som du gjør. Men det er du som kjenner når det føles riktig.

Her er noen setninger du kan bruke når du vil gi et svar, uten å fortelle alt:

Hvis du vil være ærlig, men kort: «Pappa er syk for tiden, så det er litt mye oppi hodet mitt nå.»
Hvis du ikke vil snakke om det: «Det er litt komplisert hjemme, og jeg orker ikke å snakke om det akkurat nå. Kan vi heller snakke om noe annet?»
Hvis du vil forklare hvorfor du er stille: «Det skjer noen ting hjemme som gjør at jeg ikke alltid har så mye overskudd til å henge.»

En god venn vil forstå at du har det vanskelig, selv om de ikke vet hver eneste detalj. Hvis du merker at du trenger noen å snakke med, men ikke vil belaste vennene dine, finnes det voksne som har som jobb å lytte – uten at det blir «drama» i vennegjengen.