Noen ganger skjer det vanskelige ting i familien uten at de voksne forteller barna om det med en gang. Kanskje noen er syke. Kanskje noen ruser seg. Kanskje noen skal i fengsel, eller allerede er der. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor ingen sier noe.

Du merker kanskje at noe er annerledes hjemme, selv om ingen forklarer det. Kanskje de voksne hvisker, blir stille når du kommer inn i rommet, eller later som om alt er greit. Da kan tankene begynne å lage sine egne forklaringer, og de kan ofte bli skumlere enn det som egentlig skjer.

Voksne kan ha ulike grunner til å holde ting skjult. Noen tror at barn ikke legger merke til så mye. Andre vil beskytte barna sine, fordi de ikke vil gjøre dem redde eller lei seg.

Ofte blir barn mer urolige når de merker at noe skjer, uten å få vite hva det er.

Noen voksne synes også det er vanskelig å snakke om det som skjer. Kanskje er de redde, slitne, lei seg eller skammer seg. Det kan gjelde sykdom, rusproblemer, fengsel eller andre ting som er vanskelige i livet. Da kan det hende de later som om alt er greit, selv om det ikke er det.

Det kan også hende at den voksne selv ikke helt forstår at de trenger hjelp. Da kan det bli ekstra vanskelig for dem å forklare det til andre.

Hvis du merker at noe er galt hjemme, men ingen forklarer deg hva som skjer, er det lov å spørre. Du kan også snakke med en annen voksen du stoler på. Det kan være en lærer, helsesykepleier, trener, noen i familien eller en annen trygg voksen.

Du trenger ikke vite alt. Men du har lov til å få vite nok til at det som skjer hjemme blir litt lettere å forstå.

Noen ganger skjer det vanskelige ting i familien uten at de voksne forteller barn og ungdom om det med en gang. Kanskje noen er syke. Kanskje noen ruser seg. Kanskje noen skal i fengsel, eller allerede soner. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor ingen sier noe, særlig når du merker at noe er annerledes.

Kanskje de voksne hvisker, slutter å snakke når du kommer inn i rommet, eller later som om alt er normalt. Da kan tankene dine begynne å fylle ut tomrommene selv. Ofte blir fantasien skumlere enn det som faktisk skjer.

Voksne kan ha ulike grunner til å holde ting skjult. Noen tror at barn og ungdom ikke legger merke til så mye. Andre vil beskytte deg, fordi de ikke vil gjøre deg redd, lei deg eller bekymret. Men ofte virker det motsatt.

Når du merker at noe skjer uten å få vite hva det er, kan du bli enda mer urolig.

Noen voksne synes også det er vanskelig å snakke om det som skjer. Kanskje er de redde, slitne, lei seg eller skammer seg. Det kan gjelde sykdom, rusproblemer, fengsel eller andre ting som er vanskelige i livet. Da kan det hende de later som om alt er greit, selv om det ikke er det.

Det kan også hende at den voksne selv ikke helt forstår hvor alvorlig situasjonen er, eller at de trenger hjelp. Da kan det bli ekstra vanskelig for dem å forklare det til andre.

Hvis du merker at noe er galt hjemme, men ingen forklarer deg hva som skjer, er det lov å spørre. Du kan for eksempel si: «Jeg merker at noe er annerledes. Kan noen forklare meg hva som skjer?» eller «Jeg blir mer redd når ingen sier noe.»

Hvis det er vanskelig å spørre hjemme, kan du snakke med en annen voksen du stoler på. Det kan være en lærer, helsesykepleier, trener, noen i familien eller en annen trygg voksen.

Du trenger ikke vite alt. Men du har lov til å få vite nok til at det som skjer hjemme blir litt lettere å forstå.