Ville vennene dine beskrevet deg som omsorgsfull og ansvarlig? Er du den folk går til når de trenger hjelp, støtte eller noen å snakke med? Det er fine egenskaper, men de kan også bli krevende hvis de gjør at du glemmer deg selv og dine egne behov.

I familier der noen er syke, er det helt naturlig at andre trår til og tar mer ansvar. Ofte blir det en slags stille rollefordeling, der du kanskje blir den som passer på, ordner opp og holder ting sammen. For en periode kan det være nødvendig. Men når sykdommen varer over tid, kan denne rollen bli noe du aldri får pause fra.

Kanskje får du høre at du er flink, sterk og til å stole på. Og det stemmer jo, men det er ikke sikkert andre ser hva det faktisk koster deg. Over tid kan det nemlig vokse fram forventninger, både hos deg selv og fra andre. Tanker som «jeg må stille opp for å bli likt» eller «det er mitt ansvar at andre har det bra» kan bli en del av hvordan du ser på deg selv.

 

Når det skjer, kan hjelperrollen bli en del av identiteten din.

 

Du går inn i relasjoner med venner, kjærester og andre der du automatisk tar ansvar, lytter, støtter og tilpasser deg. Ikke nødvendigvis fordi du vil, men fordi det er det som føles kjent. Samtidig kan det føre til at det ikke blir plass til dine egne behov. Kanskje sitter du igjen med følelsen av at du må klare alt alene.

Men det trenger ikke være sånn.

Gode og trygge relasjoner handler ikke om at én alltid gir og én alltid får. De handler om balanse, om å kunne være der for hverandre. Det finnes relasjoner der du også kan lene deg på noen, være sårbar og bli møtt med forståelse.

En sunn relasjon er et sted der…

• du kan være deg selv, også når du ikke har det bra
• grensene dine blir respektert, også når du sier nei
• du kan være ærlig uten å være redd for reaksjonen
• meningene og interessene dine blir lyttet til
• det er rom for både å gi og å få

Det er slitsomt å alltid være den ansvarlige. Den som ordner opp, stiller opp og setter seg selv til side. Selv om det kanskje ble sånn hjemme hos deg, betyr ikke det at det må være sånn overalt, eller for alltid.

Alle mennesker trenger begge deler: å ta vare på andre, og å bli tatt vare på. Du fortjener også å bli møtt, støttet og sett – ikke bare være den som gjør det for alle andre.