
Hva kan jeg gjøre når jeg husker ting jeg ikke vil huske?
Spørsmål
Gutt, 12 år
Hei!
Jeg lurer på noe.
Hvis mennesker har fri vilje, hvorfor kan vi ikke bestemme over alle tankene våre også?
Hvorfor blir det ofte sånn at når jeg prøver å ikke tenke på noe, så tenker jeg bare enda mer på det?
Hvordan kan det være lettere å huske vonde ting enn ting vi egentlig prøver å huske, som lekser eller ting vi må gjøre?
Og hvorfor er det så vanskelig å glemme skumle eller triste minner?
Noen ganger får jeg tanker jeg ikke vil ha. Er det normalt?
Mamma sier at tanker ikke er farlige, men hvorfor kan de føles så sterke og ekle inni hodet da?
Hvordan hjelper det å snakke med noen om vonde minner? Blir minnene faktisk mindre av det?
Vårt svar
Hei!
Tusen takk for at du tar kontakt med oss i Pårørendesenteret, og takk for et kjempefint spørsmål!
Dette er det mange barn (og voksne) som lurer på. Selv om mennesker kan bestemme mye selv, som å løfte hånden, hoppe eller klappe i hendene, er det ikke alt vi kan styre inni hodet vårt.
Tanker og følelser kan være litt vanskelige å kontrollere. Hvis du for eksempel tenker på en grønn elefant, klarer du det fint. Men hvis du prøver å slutte å tenke på den igjen, kan det faktisk være mye vanskeligere. Ofte slutter tanken først når du begynner å tenke på noe annet, som å leke, lese eller gjøre noe gøy.
Hukommelsen vår fungerer også litt sånn. Vi kan ønske å huske noe, men noen ganger er det bare borte. Andre ganger dukker minner plutselig opp igjen. Det er også vanskelig å glemme noe bare fordi vi ønsker det veldig sterkt.
Noen ganger kan vi huske ting som føles litt vonde eller skumle. Da kan det føles som om tankene kommer igjen og igjen. Det er ganske vanlig.
Når det skjer, kan det hjelpe å si til seg selv at tanker ikke er farlige, selv om de kan være litt plagsomme. Man kan prøve å tenke: «Der kom den tanken igjen. Det går greit, den kan bare være der litt.» Ofte blir tanken mindre når man ikke blir redd for den eller prøver å dytte den bort hele tiden.
Det kan også hjelpe å snakke med en voksen man stoler på, som en forelder, lærer eller en annen trygg person. Da kan det føles litt lettere inni seg, selv om man ikke kan forandre det som har skjedd.
Håper det var et greit svar :)
Ha en fin dag videre,
Vennlig hilsen
Pårørendesenteret
