Hva er...

Når voksne skader seg selv eller vil dø

Hvis du har sett eller hørt noe sånt, er det helt normalt å bli redd, forvirret eller lei deg.
Kanskje du har sett sår på en voksen du er glad i, eller hørt ord som gjør deg urolig – for eksempel at de ikke orker mer. Dette er vanskelig å forstå, men det er viktig å vite at det aldri er din skyld.

 

Vanskelige følelser

Selvskading hos voksne betyr at de gjør noe for å skade kroppen sin – for eksempel kutter seg, slår seg selv eller gjør noe annet vondt med vilje. Mange voksne gjør sånt for å prøve å få kontroll over vanskelige følelser. Det betyr ikke nødvendigvis at de vil dø, men at de har det vondt og trenger hjelp.

Selvmord eller tanker om å dø er noe annet. Da kan den voksne føle seg så trist eller håpløs at de tenker det er bedre å ikke leve. Det kan være skremmende å høre noen si sånne ting, og det er viktig at du forteller det til en annen voksen du stoler på – for eksempel en lærer, helsesykepleier, besteforelder eller en annen trygg person.

 

Trenger hjelp

Når voksne har det sånn, trenger de hjelp – akkurat som når noen brekker et bein eller blir syk. Det er voksne som skal ta vare på deg, ikke omvendt. Du kan være glad i dem og bry deg, men du skal ikke bære alt alene.

Du kan ha mange forskjellige følelser – kanskje du er sint, lei deg, redd eller føler skyld. Alt det er lov. Det viktigste er at du snakker med noen om det. Det finnes voksne som kan hjelpe både deg og den som har det vanskelig. Du kan også ringe Kors på halsen (telefon 800 333 21), snakke med noen på Pårørendelinjen 90 90 48 48 eller snakke med noen på skolen.

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor voksne gjør som de gjør, men det er aldri farlig å stille spørsmål. Å vite mer kan faktisk gjøre at du føler deg litt tryggere. Og husk – du er ikke alene.

Enten du kjenner på smerte inni deg selv, eller står nær noen som har det vanskelig, så er det viktig å vite: Du er ikke alene. Det kan være skremmende, forvirrende og tungt å bære på det som skjer. Kanskje du selv har skadet deg, eller tenkt at det ville vært lettere om du ikke fantes. Kanskje du er redd for noen du er glad i. Det kan føles som om ingen skjønner – eller som om du burde klare det selv. Men det finnes hjelp. Det finnes håp.

 

Hva er selvskading?

Selvskading er når noen med vilje påfører seg selv fysisk smerte, ofte for å håndtere vanskelige følelser. Det kan være å kutte seg, slå seg, brenne seg eller på andre måter skade kroppen.

Mange som skader seg gjør det ikke fordi de vil dø, men fordi de prøver å holde ut med noe som er veldig vanskelig. Selvskading kan være en måte å «si ifra» uten ord, eller en måte å føle at man har kontroll. For noen gir det en slags lettelse, men den varer ofte kort, og etterpå kan man sitte igjen med skam, skyld eller mer smerte.

Selvskading er ikke det samme som selvmordsforsøk, men viktig å ta på alvor. Hvis du skader deg, er det et tegn på at du har det vondt og trenger støtte.

 

Hva er selvmordstanker?

Selvmordstanker er når noen ønsker å dø, eller tenker på å skade seg selv så alvorlig at de kan dø. Noen tenker på det av og til, andre veldig ofte. Noen planlegger det, og noen prøver å gjennomføre det.

Det kan være mange grunner til at noen får slike tanker: Mobbing, traumer, press, psykiske lidelser, sorg, ensomhet, eller en følelse av å ikke være god nok. Ingen av disse tingene gjør deg «svak» – de gjør deg menneskelig.

Tanken på å ta sitt eget liv kan oppleves som en løsning der og da, men ofte er selvmordstanker et uttrykk for at man ønsker endring i en vondt situasjon, og at det man trenger er hjelp til å finne ut hvordan det går an å finne bedre måter å leve på.

Selvmordstanker går ofte over, og det er mange muligheter til å vå det bedre. Det finnes folk som vil lytte og hjelpe.

 

Hvis det gjelder deg

Hvis du selv skader deg eller har tanker om å dø – vit at du ikke er den eneste. Det finnes hjelp. Det finnes mennesker som bryr seg, selv når du kanskje føler at ingen gjør det. Å si noe til noen – en lærer, helsesykepleier, venn, forelder eller et hjelpetelefonnummer – kan være første steg. Å snakke om det som er vondt, er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på mot. Du trenger ikke ha «de rette ordene». Det holder å starte med å si: «Jeg har det vondt. Jeg trenger noen å snakke med.»

 

Hvis det gjelder noen du er glad i

Kanskje du har sett kutt på armen til en venn. Kanskje mamma eller pappa har vært på sykehus etter et selvmordsforsøk. Kanskje noen i familien er langt nede og du vet ikke hva som foregår – men du kjenner det i kroppen at noe er galt.

Å være pårørende er også vanskelig. Det er lov å bli redd, forvirret, sint eller trist. Du trenger ikke være den som «fikser alt». Men det hjelper å snakke om det – både for deg selv, og for den du er glad i. Du kan si noe som: «Jeg ser at du har det vanskelig. Jeg er her hvis du vil snakke.» eller «Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg bryr meg om deg.»

 

Hvordan vite forskjell på selvskading og selvmord?

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går – særlig hvis man både skader seg og har selvmordstanker. Her er noen forskjeller:

Selvskading:

  • Handler ofte om å leve videre, men dempe psykisk smerte
  • Personen har ikke nødvendigvis lyst til å dø
  • Midlertidig «lettelse» etterpå, men ofte skam eller skyld

Selvmord:

  • Handler om å ønske å dø eller slippe unna alt
  • Følelsen av håpløshet og at livet ikke kan bli bedre

 

Hvordan få hjelp?

Det finnes mange steder du kan få hjelp. Her er noen eksempler:

Hvis det gjelder deg selv:

  • Helsesykepleier på skolen
  • Fastlege
  • Mental Helse Ungdom (tlf: 116 123 – døgnåpent og gratis)
  • Kors på halsen (for deg under 18 – chattjeneste med Røde Kors)
  • En lærer eller annen voksen du stoler på

 

Hvis det gjelder noen du kjenner:

  • Si ifra til en trygg voksen – selv om den andre ba deg holde det hemmelig. Livet deres kan avhenge av det.
  • Snakk med helsesykepleier om hvordan du kan støtte noen, og hvordan du kan få støtte selv
  • Du har også rett på hjelp som pårørende

Anne Kristine Bergem

Fagrådgiver

Hva er angst?

Angst er redsel eller indre uro, uten at vi tenker så nøye over det vi sier.

Hvem kan jeg snakke med om sykdom?

Den beste kilden til informasjon om sykdommen til noen du kjenner, er den syke eller legen.

Hva er barn som pårørende?

Du blir barn som pårørende enten det er en forelder, søsken, bonus-, foster- eller adoptivfamilie det gjelder.

Hva er demens?

Demens er en sykdom som rammer hjernen og som gjør at den etter hvert slutter å virke.

Hva er spiseforstyrrelser?

Når spising, ikke-spising og mat er en stor del av det som er synlig for dem rundt.

Velg din alder

Vi spør om hvor gammel du er for å kunne tilpasse informasjonen vi viser deg best mulig. Her er det ingenting som er hemmelig eller bare for voksne, men av og til kan det være vanskelig å forstå alt.