Når noen i familien er syke lenge, kan det skje mange ting samtidig. Kanskje må den som er syk ofte til sykehuset, det kommer mange ukjente voksne hjem eller dere må endre vanene deres. Det kan gjøre at du kjenner deg stressa – som om kroppen er i full alarm hele tiden. Det er veldig slitsomt.

Stress er vanlig når det skjer noe uvanlig eller vanskelig. Litt stress går som regel over fort, men hvis det varer lenge, kan man bli ordentlig sliten, både i kroppen og i hodet.

 

Fortell hvordan du har det

Hvis du har det vanskelig, er det viktig å si noe til en voksen du stoler på. Det kan være mamma, pappa, læreren, helsesykepleieren på skolen eller en annen voksen du liker.

Det er også vanlig å lure på hva som skjer med den som er syk. Da er det lurt å stille spørsmål – det kan gjøre deg litt roligere å vite litt mer. Du kan også få hjelp til å forklare for venner eller lærere hvordan du har det hjemme. Da kan det bli lettere for dem å forstå deg og hjelpe deg, for eksempel ved å gi deg mer tid til lekser eller at du kan ha pauser innimellom.

 

Når mamma eller pappa er stressa

Kanskje har foreldrene dine mye å gjøre og er ofte opptatt – med jobb eller ting som har med sykdom og behandling å gjøre. Da kan det føles som de ikke har tid til deg. Selv om du ikke kan bestemme over de voksne, har du lov til å fortelle hvordan du har det.

Foreldre vil som regel det beste for barna sine, men noen ganger må de bli minnet på at det er viktig å snakke sammen. Det kan hjelpe å sette seg ned og snakke om hva som er viktig for dere i hverdagen, og hva som kan gjøre ting litt lettere.

 

Husk: Det er aldri feil å si fra, og det finnes voksne som vil lytte og hjelpe.

Stress er kroppens måte å reagere på når noe er vanskelig eller krever mye av oss. Litt stress er normalt, for eksempel før en prøve eller en viktig presentasjon. Men hvis stresset varer lenge, kan det bli veldig slitsomt og gå på helsa løs.

 

Langvarig sykdom i familien

Når noen i familien er syk over tid – kanskje i mange måneder eller år – skjer det ofte mange forandringer. Den som er syk må kanskje dra ofte til lege eller sykehus, kanskje er mennesker ut og inn av huset deres og kanskje får du mindre tid med foreldrene dine.

Slike endringer kan føre til mange følelser: Redsel, sinne, tristhet, dårlig samvittighet eller at du bare føler deg tom. Det er slitsomt å gå rundt i «beredskap» hele tiden, og til slutt kan du bli veldig sliten.

Du kan ikke bestemme at noen skal bli frisk, men du kan finne måter å leve med situasjonen på som gjør at det ikke blir for tungt for deg. Å snakke med noen, er en viktig start.

 

Snakk med noen du stoler på

Når du har bestemt deg for at du vil snakke med noen, kan du begynne med å finne en voksen person du har tillit til. Det kan være en av foreldrene dine, læreren din, helsesykepleieren på skolen, en trener eller en annen voksen. Å sette ord på hvordan du har det, både rundt deg og inni deg, kan lette litt på trykket. Hvis læreren din vet hvordan du har det hjemme, kan du også få bedre tilrettelegging, som mer tid til prøver og oppgaver.

Kanskje har du mange spørsmål om sykdommen, hvordan det går med den som er syk, eller hva som kommer til å skje. Det kan hjelpe å få svar – også selv om svaret ikke alltid er det du håper på. Usikkerhet er ofte det som er mest belastende.

 

Når hverdagen bare er for mye

Du trenger ikke ha en syk person i familien for å kjenne på stress. Kanskje har foreldrene dine mye å gjøre og lite tid. Kanskje er det mange forventninger hjemme, på skolen og i fritiden. Du skal prestere, være sosial, hjelpe til – og det kan bli for mye.

Selv om du er ungdom og klarer mye selv, trenger du fortsatt foreldre og voksne som er til stede og tilgjengelige. Hvis foreldrene dine jobber mye eller er mye på mobilen, kan det føles som de ikke er der for deg – selv om de er i samme rom.

 

Si hvordan du har det

Du kan ikke bestemme over de voksne, men du kan snakke med dem. Foreldre vil som regel det beste, men de er ikke tankelesere. Hvis du forteller hvordan du har det, er det lettere for dem å forstå hva du tenker om situasjonen og gjøre endringer.

Kanskje kan dere sette dere ned som familie og snakke sammen om hva som er viktig for at alle skal trives. Det er lov å si at ting kjennes stressende eller overveldende. Du kan også foreslå å endre på noe – som færre aktiviteter eller mer felles tid.

 

Det er ikke farlig å si ifra

Det er ikke sikkert alt ordner seg med én gang, men det betyr ikke at det var feil å si noe. Det viktigste er å starte en samtale – det er ofte da ting begynner å forandre seg.

 

Og husk: Du trenger ikke klare alt selv. Det finnes voksne som vil og kan hjelpe deg.