Noen ganger kan en i familien gjøre ting som gjør deg flau. Kanskje har du et søsken som roper høyt, lager lyder, får utbrudd eller gjør noe som får andre til å se på. Kanskje har du en voksen hjemme som ruser seg, blir forvirret, snakker rart eller oppfører seg annerledes enn andre voksne.

Du kan bli flau selv når du vet at det er på grunn av noe personen ikke kan noe for. Kanskje ser de annerledes ut enn andre, sikler, skjelver, beveger seg på en uvant måte, snakker veldig høyt eller trenger hjelp med ting andre ikke trenger hjelp til.

Selv om du vet at personen ikke gjør det med vilje, kan det likevel kjennes flaut. Særlig hvis det skjer ute blant andre, og du merker at folk stirrer, hvisker eller ser rart på dere.

Å bli flau betyr ikke at du er slem. Det betyr heller ikke at du ikke er glad i personen.

Mange barn kan være glade i noen og samtidig synes at det de gjør er vanskelig, rart eller flaut.

Noen ganger kan du få lyst til å late som du ikke kjenner personen, eller bare gå bort. Etterpå kan du få dårlig samvittighet. At du blir flau betyr ikke at du er et dårlig menneske – det er bare enda en av de mange følelsene det er vanlig å kjenne på når noe er vanskelig.

Du har ikke ansvar for hvordan andre i familien oppfører seg. Du har heller ikke ansvar for hva andre folk tenker. Du kan være glad i noen og samtidig synes at situasjonen er vanskelig.

Hvis du blir mye flau eller lei deg, kan det hjelpe å snakke med en voksen du stoler på. Du kan for eksempel si: «Jeg blir flau noen ganger, og synes det er vanskelig.»

Trenger du noen å snakke med? Hos Pårørendelinjen møter du voksne som har god tid til å lytte. Du kan chatte eller ringe oss på 90 90 48 48. Det er gratis, og du trenger ikke si hva du heter hvis du ikke vil.

Når noen i familien har det vanskelig, kan de noen ganger oppføre seg på måter som gjør deg flau. Kanskje har du et søsken som har utbrudd, lager lyder, sier ting høyt eller gjør noe som får andre til å stirre. Kanskje har du en forelder som ruser seg, virker forvirret, snakker rart eller oppfører seg annerledes enn andre voksne.

Du kan bli flau selv når du vet at det er på grunn av noe personen ikke kan noe for. Det kan være at de ser annerledes ut enn andre, sikler, skjelver, beveger seg rart, er høylytte eller trenger hjelp med ting andre ikke trenger hjelp til. Selv om du vet at personen ikke gjør det med vilje, kan det likevel kjennes flaut når andre ser på.

Det kan være ekstra vanskelig hvis det skjer ute blant andre. Kanskje du merker at folk stirrer, hvisker eller ikke vet hvordan de skal oppføre seg. Kanskje du får lyst til å late som du ikke kjenner personen, eller bare komme deg bort. Sånne tanker kan gi dårlig samvittighet etterpå, men de er ganske vanlige.

Å bli flau betyr ikke at du er slem. Det betyr heller ikke at du ikke er glad i personen.

Noen ganger handler flauheten også om at du er redd for hva andre skal tenke om deg eller familien din. Kanskje du ikke vil at folk på skolen skal vite hvordan det er hjemme. Kanskje du er redd for at de skal dømme, le eller stille spørsmål du ikke orker å svare på.

Du har ikke ansvar for hvordan den andre oppfører seg, og du har heller ikke ansvar for hva andre mennesker tenker. Du kan være glad i noen og samtidig synes at situasjonen er vanskelig.

Hvis flauheten tar mye plass, kan det hjelpe å snakke med noen du stoler på. Du trenger ikke si alt. Du kan for eksempel si: «Jeg blir flau noen ganger, og så syns jeg det er vanskelig.»

Trenger du noen å snakke med? Hos Pårørendelinjen møter du trygge fagpersoner som har god tid til å lytte. Du kan chatte eller ringe oss på 90 90 48 48. Det er gratis, og du trenger ikke si hva du heter hvis du ikke vil.