
Hva skjer på et sykehus?
Hvis noen blir plutselig eller alvorlig syke, kan de trenge å reise til et sykehus. Når en person kommer til sykehuset, kommer de til en mottaksavdeling. Der undersøkes de og snakker med lege og sykepleier. Man er opptatt av å finne ut om sykdommen trenger behandling med en eneste gang, eller om det går greit å vente litt.
Undersøkelse
Personens kropp blir undersøkt med lytting på hjertet, klemming på magen, lysing i øynene og forskjellige andre undersøkelser. Ofte blir det tatt blodprøver og det hender pasienten blir sendt til en avdeling som heter radiologisk avdeling. Der kan de ta røntgenbilder, CT eller MR-undersøkelser som gjør at man kan se ting inni kroppen på bilder på en dataskjerm. Hvis man er på en avdeling for psykiske sykdommer, tar man også ofte disse undersøkelsene da også, men venter noen flere dager.
Etter at undersøkelsene er ferdige og legen har sett på blodprøvesvar og bilder, blir det bestemt hvilken avdeling personen skal til. Avhengig av hva slags sykdom personen har og hva slags behandling han eller hun trenger, blir de lagt inn på for eksempel kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling eller psykiatrisk avdeling. Hvis man er lagt inn fordi man trenger hjelp fordi man er avhengig av narkotika eller alkohol, finnes det egne avdelinger som gir avrusing og behandling for avhengighet.
Mye venting
Når man er på sykehus, blir det ofte mye venting. Den som er innlagt ligger i sengen sin på et rom, enten alene eller sammen med andre som er innlagt. Noen får lov til å gå litt rundt i gangene, eller gå ut og lufte seg innimellom.
Det er som regel lov til å få besøk av familien sin på sykehuset, men av og til må man planlegge besøket på forhånd. Av og til kan det ta mange dager før de som jobber på sykehuset finner ut av sykdommen. Det tas ofte flere undersøkelser.
Behandling
Når man finner ut hva som feiler den som er syk, kan man starte behandling. Det kan være en operasjon, medisiner eller samtaler avhengig av hva slags sykdom det er snakk om. Noen ganger er behandlingen fort gjort, men av og til tar det lenger tid – dager eller uker.
Mange blir friske eller bedre, og kan komme hjem igjen. Det kan hende de fremdeles er slitne, eller ikke helt friske, og må være hjemme en stund før de kan gå på jobb igjen. Noen må tilbake på sykehuset flere ganger fordi de trenger behandling mange ganger.
På alle sykehus og alle avdelinger skal de som jobber der snakke med den som er syk om de har barn eller søsken som er under 18 år. Barna skal få vite om sykdommen og behandlingen av de som jobber på sykehuset.
Det finnes forskjellige sykehus, og hvert sykehus har mange forskjellige avdelinger. Noen avdelinger tar imot mennesker som blir akutt syke, det vil si syke helt plutselig, mens andre sykehus tar imot syke mennesker etter at det er planlagt på forhånd – det kalles «elektivt».
Ulike avdelinger
Det er vanlig å dele opp avdelinger etter hva slags sykdommer som behandles der. Noen sykehus tar imot mennesker som er fysisk syke, mens andre avdelinger tar imot mennesker som er psykisk syke. Sykdommer kalles også for lidelser.
Når en person kommer til et sykehus fordi de har blitt akutt syke kommer de til et akuttmottak. Der skjer de første undersøkelsene og den første samtalen med lege og sykepleiere. Det er ofte ikke så veldig lang ventetid i akuttmottaket fordi man er opptatt av å finne ut som det er en sykdom som trenger rask behandling.
Ofte får personen både en fysisk undersøkelse og en samtale. Det blir gjerne tatt blodprøver og eventuelt røntgenbilder, CT eller MR-undersøkelser. Hvis man er på en avdeling for psykiske sykdommer, tar man ofte disse undersøkelsene da også, men da venter man ofte noen flere dager.
Etter at de første undersøkelsene er ferdige og legen har sett på blodprøvesvar og bilder, blir det bestemt hvilken avdeling personen skal til. Avhengig av hva slags sykdom personen har og hva slags behandling han eller hun trenger, blir de lagt inn på kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling eller psykiatrisk avdeling. Hvis man er lagt inn fordi man har problemer med narkotika eller alkohol, finnes det egne avdelinger.
Ting tar tid
Av og til kan det ta mange dager før de på sykehuset finner ut hva slags sykdom personen har. Da tas det ofte flere prøver – blodprøver, og bilder og kanskje enda flere undersøkelser. Når man er på sykehus, blir det ofte mye venting.
Når man så finner ut hva som feiler den som er syk, kan man starte behandling. Det kan være en operasjon, medisiner eller samtaler avhengig av hva slags sykdom det er snakk om. Noen ganger er behandlingen fort gjort, men av og til tar det lengre tid – dager eller uker.
Behandling
Veldig mange mennesker blir friske av de sykdommene de har, og kan komme hjem etter noen dager eller uker. Det kan hende de fremdeles er slitne eller ikke helt friske når de kommer hjem, og må være hjemme en stund før de kan gå på jobb eller begynne å være med på aktiviteter igjen. Noen må tilbake på sykehuset flere ganger fordi de trenger behandling mange ganger.
På alle sykehus og alle avdelinger skal de som jobber der snakke med den som er syk om de har barn eller søsken som er under 18 år. Barn/ungdommer skal få vite om sykdommen og behandlingen av de som jobber på sykehuset.
Anne Kristine Bergem
Fagrådgiver






