
Hva er demens?
Demens er en sykdom i hjernen. Hjernen vår er som en datamaskin som styrer alt vi gjør, så når den blir syk, begynner personen å glemme ting. Kanskje de ikke husker veien hjem, glemmer hva du heter, eller ikke lenger klarer vanlige ting som å smøre en brødskive. Som oftest er det eldre mennesker, som besteforeldre, som får demens. Men noen ganger kan yngre voksne også få det.
Fordi hjernen er syk, kan personen forandre seg og bli annerledes enn før. Kanskje blir de veldig fort sinte, hissige, og begynner å kjefte for bittesmå ting. Det kan føles urettferdig og skummelt. Det er viktig å vite at det er sykdommen som gjør dem sinte – det er ikke fordi du har gjort noe galt.
Noen ganger kan sykdommen gjøre at den voksne glemmer vanlige regler for hva som er lov og ikke lov.
Kanskje sier de slemme ord, gjør ting som er litt ekkelt, eller prøver å klemme og kose på måter som føles rart og dumt for deg.
Selv om det er sykdommen sin feil at den voksne gjør dette, betyr det ikke at det er greit! Du bestemmer over din egen kropp. Hvis den voksne gjør eller sier ting som føles ubehagelig, har du lov til å si «stopp!», trekke deg unna og gå vekk. For barn er det nemlig vondt når voksne oppfører seg sånn, uansett om de er syke eller ikke.
Du må fortelle det til noen
Hvis den som har demens er slem, eller gjør ting som føles feil, er det kjempeviktig at du sier ifra til en annen voksen. Fortell det til mamma, pappa, en lærer eller helsesykepleier. Det er de voksne sin jobb å passe på at du er trygg og har det bra.
Trenger du noen å snakke med, kan du kontakte Pårørendelinjen på chat eller telefon 90 90 48 48. Her møter du våre trygge fagpersoner som kan lytte og svare på spørsmål. Hvis du vil, kan du være anonym.
Demens er en sykdom hvor celler i hjernen gradvis blir ødelagt. Det fører til at man begynner å glemme ting, sliter med å orientere seg, og etter hvert ikke lenger klarer vanlige oppgaver i hverdagen. Sykdommen rammer oftest eldre, som besteforeldre, men det finnes også yngre voksne som får demens tidlig i livet.
Når personligheten forandrer seg
Noe av det aller tøffeste med demens, er at sykdommen ofte endrer personligheten til den som er syk. Fordi hjernen er skadet, kan de miste det «sosiale filteret» sitt. Kanskje blir de brått sinte, mistenksomme, og kjefter for ting som ikke gir mening. Det er utrolig vondt og skremmende å se noen man er glad i forandre seg til å bli urimelig eller slem. Men det er viktig å minne seg selv på at det er sykdommen som snakker – det er ikke du som har gjort noe galt.
Sykdommen kan gjøre at den voksne helt glemmer grensene for hva som er lov å si og gjøre.
Noen kan si skikkelig stygge, sårende eller upassende ting. Andre kan gjøre ting som er ekkelt og grenseoverskridende, som å ta på deg på en måte du ikke vil, eller prøve å klemme deg på måter som føles ubehagelig.
Selv om det er hjerneskaden som gjør at den voksne mangler sperrer, betyr det ikke at det er greit. Dine grenser gjelder fortsatt! Du har full rett til å beskytte deg selv. Du har lov til å si tydelig «nei!», trekke deg unna, og gå ut av rommet. For deg som ungdom er det vondt og skadelig å bli behandlet slik, uansett hva grunnen til den voksnes oppførsel er.
Du skal ikke bære skammen alene
Det er utrolig lett å kjenne på skam når noen i familien oppfører seg upassende eller slemt. Mange ungdommer tenker at de bare må «tåle det», siden den voksne tross alt er syk. Men du skal aldri stå i slike situasjoner alene.
Hvis den som er syk tråkker over grensene dine eller gjør deg utrygg, er det kjempeviktig at du forteller det til noen. Snakk med foreldrene dine, en helsesykepleier på skolen, eller en lærer. Det er de friske voksnes ansvar å sørge for at du er trygg.
Trenger du noen å snakke med, kan du kontakte Pårørendelinjen på chat eller telefon 90 90 48 48. Her møter du våre trygge fagpersoner som kan lytte og svare på spørsmål. Hvis du vil, kan du være anonym.
Kommer jeg også til å bli syk?
Kanskje har du fått høre at du ligner veldig på den som er syk, og kjenner på en vond frykt for at du kommer til å arve den samme diagnosen når du blir eldre?
Jo Inge Myhre
Fagkonsulent og lege






