Hva er barneverntjenesten og hva gjør de?

Barneverntjenesten skal også finne ut om barn blir utsatt for vold, om foreldrene ruser seg eller om foreldre har sykdom som gjør at de ikke kan ta vare på barna. Barneverntjenesten trenger at noen sender en bekymringsmelding hvor de forteller hvorfor de er bekymret for å kunne begynne å undersøke.

Bekymringsmelding

Når barneverntjenesten får en bekymringsmelding, kan de bestemme om de vil undersøke mer. Da skal de snakke med barnet, lytte til barnet og ta hensyn til det barnet forteller. Etterpå skal de snakke med foreldrene og andre voksne som kjenner barnet for å finne ut om bekymringen for barnet var riktig, og om familien trenger hjelp.

Hjelp kan være hjelp i hjemmet og veiledning til foreldrene og besøkshjem og støttekontakt til barnet. Dersom foreldrene ikke greier å ta vare på barna sine, kan barneverntjenesten bestemme at barnet skal bo et annet sted en stund. Det kan for eksempel være hos en onkel, en lærer, en nabo eller hos venner av familien som godkjennes som fosterhjem.

Hvordan gir man en bekymringsmelding?

En bekymringsmelding kan sendes i posten, leveres digitalt eller man kan ringe til barneverntjenesten der man bor. Alle kan ta kontakt med barneverntjenesten. Dersom du eller noen du kjenner ikke har det trygt hjemme, kan det være lurt å snakke med en voksen du stoler på og få hjelp til å finne ut om dere skal ta kontakt med barneverntjenesten.

Voksne skal melde en bekymring til barneverntjenesten dersom de vet at et barn ikke har det trygt hjemme. Voksne som arbeider med barn, for eksempel lærer eller helsesykepleier, har et ekstra ansvar for å melde bekymring.

Ordliste

Besøkshjem: Et hjem som barn og ungdom besøker i ferier og helger.
Fosterhjem: Et midlertidig hjem for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme hos sine egne foreldre.
Plikt: En plikt er noe du må gjøre.
Rus: Rus kan være narkotika og alkohol.
Støttekontakt: En ekstra voksen barn kan være sammen med på fritiden.
Foreldreveiledning: Å få gode råd, slik at foreldre kan bli flinkere til å gi barna et trygt hjem.
Vold: Vold som barneverntjenesten kan hjelpe mot, er vold som voksne bruker mot barnet eller ungdommen sin. Noen eksempler på vold er fysisk vold: Å bli slått, bitt, kløpet, brent eller lugget. Og psykisk vold: Å bli sagt stygge ting til, eller at noen gjør narr av deg. Det kan også være at en voksen med vilje, for å ønske at du blir lei deg, ødelegger tingene dine eller er voldelig mot kjæledyret ditt eller et annet medlem i familien. Mobbing er også en form for psykisk vold.

Dersom det er ting du lurer på, kan du ta kontakt med oss på Pårørendesenteret, din lokale barneverntjeneste eller du kan ringe alarmtelefonen for barn og ungdom på telefonnummer 116 111.

I Norge har staten og kommunene ulike tilbud til alle som bor i landet. Et av disse tilbudene er barneverntjenesten, som gjelder for alle under 18 år som bor eller oppholder seg i landet.

Barneverntjenesten skal hjelpe barn, ungdommer og familier, slik at de har det trygt hjemme. Barneverntjenesten skal også finne ut om barn eller ungdom blir utsatt for vold, om foreldrene ruser seg eller om foreldre har fysisk eller psykisk sykdom som gjør at de ikke kan ta vare på familien sin i kortere eller lengre perioder.

Barneverntjenesten skal også hjelpe til dersom foreldre ikke klarer å ta vare på ungdommen sin fordi ungdommen ruser seg eller gjør kriminelle handlinger. Barneverntjenesten må ha mottatt en bekymringsmelding før de kan hjelpe familien.

Hvem kan ta kontakt?

Alle kan ta kontakt med barneverntjenesten, både voksne og ungdommer selv. Dersom du eller noen du kjenner ikke har det trygt hjemme, kan det være lurt å snakke med noen du stoler på, så kan denne hjelpe deg med å finne ut hva dere skal gjøre videre. Det kan være helsesykepleier, lærer eller en venn som kan støtte deg i å kontakte barneverntjenesten.

Plikt til å melde bekymring

Det er nødvendig at barneverntjenesten blir kontaktet dersom de skal kunne hjelpe. Offentlig ansatte, som for eksempel lærere og helsesykepleiere, har plikt til å melde bekymring. Det er viktig å forsøke å få til et samarbeid med ungdommen når det skal skrives en bekymringsmelding, men det er ikke alltid det er mulig å få det til.

Voksne kan velge å melde bekymring selv om ungdommen ikke ønsker det. Det er alltid voksne som har ansvaret for hvordan barn og unge har det hjemme.

Hva skjer når barneverntjenesten blir kontaktet?

Når barneverntjenesten får en bekymringsmelding, blir det vurdert om meldingen skal gå videre til undersøkelse. Barneverntjenesten har da tre måneder på seg til å undersøke hvordan ungdommen har det. Barneverntjenesten skal alltid snakke med ungdommen først. Målet er å finne ut om det er grunn til å være bekymret, og om ungdommen trenger hjelp.

Etter samtalen med ungdommen vil barneverntjenesten snakke med foreldrene eller andre voksne som kjenner ungdommen. Barneverntjenesten innhenter opplysninger fra for eksempel sykehus, fastlege, politi eller andre offentlige instanser som har tilknytning til familien.

Hva kan barneverntjenesten tilby familien?

Barneverntjenesten kan tilby hjelp i hjemmet og foreldreveiledning. De kan også være med å finne besøkshjem og støttekontakt dersom det kan være godt for ungdommen. Dersom foreldrene ikke greier å ta vare på ungdommen, i korte eller lengre perioder, kan barneverntjenesten bestemme at ungdommen skal bo et annet sted. Det kan for eksempel være hos en onkel, en lærer, en nabo eller hos venner av familien som da kan godkjennes som fosterhjem. Dersom barnet eller ungdommen er en del av et kriminelt eller rusbelastet miljø kan barneverntjenesten vurdere at det er best om barnet eller ungdommen flytter vekk for en periode.

Den viktigste jobben for barneverntjenesten er at ungdom skal ha det trygt der de bor og oppholder seg.

Barnets rett til medvirkning

Medvirkning betyr at barneverntjenesten alltid skal snakke med ungdommen først. Når ungdommen fyller 15 år, får de flere rettigheter og kan være med på å bestemme flere ting om sitt eget liv.

Dersom foreldrene blir fysisk eller psykisk syke, i korte eller lengre perioder, og ikke greier å gi barnet eller ungdommen den tryggheten eller omsorgen de trenger, blir barnet eller ungdommen pårørende.

I enkelte tilfeller hvor foreldre er syke, og ikke greier å være gode nok foreldre, kan barneverntjenesten være med å finne andre løsninger sammen med barnet eller ungdommen.

Ordliste

Besøkshjem: Et besøkshjem er et hjem som barn og ungdom besøker i ferier og helger. Barneverntjenesten, sammen med foreldrene, bestemmer at noen barn trenger et besøkshjem.
Fosterhjem: Et fosterhjem er et midlertidig hjem for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme hos sine egne foreldre. De som vil bli fosterforeldre må godkjennes, slik at barneverntjenesten vet at barna har det trygt der.
Plikt: En plikt er noe du må gjøre. Det betyr at når en lærer vet at en elev ikke har det trygt hjemme, må læreren melde dette. Læreren har ikke noe valg.
Rus: Rus kan være narkotika og alkohol. Det er ikke slik at alle som drikker alkohol ruser seg, men dersom de endrer seg i oppførsel og kan virke skremmende for barna sine, sier vi at de er ruset.
Narkotika er ulovlige stoffer som gjør at man forandrer oppførsel og kan virke skremmende.
Støttekontakt: Noen barn og ungdommer trenger en ekstra voksen å være sammen med på fritiden. En støttekontakt kan gi barnet eller ungdommen opplevelser som foreldrene kanskje ikke greier selv.
Foreldreveiledning: Å få foreldreveiledning er å få gode råd, slik at foreldre kan bli flinkere til å gi barna eller ungdommen et trygt hjem.
Vold: Det finnes mange forskjellige typer vold. Vold som barneverntjenesten kan hjelpe mot, er vold som voksne bruker mot barnet eller ungdommen sin. I Norge er det forbudt å bruke vold, og voksne som bruker vold kan havne i fengsel eller måtte ta imot behandling for den tilstanden som gjør at de utøver vold. Det finnes forskjellige typer vold. Noen eksempler er:
Fysisk vold, som for eksempel kan være å bli slått, bitt, kløpet, brent eller lugget.
Psykisk vold, som for eksempel er å bli sagt stygge ting til, eller at noen gjør narr av deg. Det kan også være at en voksen med vilje, for å ønske at du blir lei deg, ødelegger tingene dine eller er voldelig mot kjæledyret ditt eller et annet medlem i familien. Mobbing er også en form for psykisk vold.