Som regel har den som er syk vonde og vanskelige tanker og følelser. Å sulte seg eller spise mye, blir en måte å mestre livet på og kan gi en opplevelse av kontroll.

 

Opptatt av seg selv

Etter hvert blir det sånn at mat og spising tar kontroll over livet isteden og tar all tid og alle krefter. Kroppen til den som er syk tar skade av å ikke få nok næring. Spiseforstyrrelser er alvorlige sykdommer, og det er viktig å få hjelp og behandling. Noen blir opptatt av å få store muskler, mens andre er kjempeopptatt av å bli tynne, eller spise sunt og trene.

Det er slitsomt å ha en spiseforstyrrelse, men det er også slitsomt å leve i en familie hvor noen er syk. Mange som har en spiseforstyrrelse blir veldig opptatt av seg selv og sine ting, og de rundt opplever at den som er syk forandrer seg og blir annerledes enn før. Kanskje blir personen mer avvisende og irritabel.

 

Bekymrede foreldre

Foreldre bekymrer seg mye for den som er syk. Det kan bli mange krangler og konflikter i hverdagen omkring mat og trening. I noen familier blir ikke måltid hyggelige lenger, men en kamp.

Søsken til ungdommer med spiseforstyrrelse kan oppleve at foreldrene ikke har tid til dem fordi de er så opptatt av den som er syk. Selv om man ikke er syk selv, berøres man av det som skjer. Man bekymrer seg og er kanskje redd for at bror eller søster skal dø. I tillegg har man sitt eget liv med store og små ting som skjer som man gjerne skulle snakket med foreldrene sine om. Så opplever man kanskje at de ikke har tid eller krefter til å høre på.

Mange barn tar mye hensyn til foreldrene sine når de merker at foreldrene er slitne, og prøver å være ekstra greie og snille for at ikke foreldrene skal ha enda flere bekymringer. Det er en fin tanke, men det blir likevel ikke helt bra. Alle barn trenger voksne som er der for dem, enten de er friske eller syke.

 

Viktig å snakke med noen

Det går an å prøve å si ifra til foreldrene sine om hvordan man opplever situasjonen. Kanskje vil det bli tatt imot på en fin måte, og de voksne vil forstå at de må ha tid til alle barna i familien selv om én er syk. Kanskje er de voksne så slitne og fortvilte at de ikke klarer å ta imot det som blir sagt på en bra måte. Det betyr ikke at det var feil å si det, men at de voksne ikke makter mer akkurat nå.

Hvis du ikke har noen å snakke med i nærheten, kan du ringe eller chatte med oss her på Pårørendelinjen. Telefonnummeret vårt er 90 90 48 48 og chatten finner du nede på skjermen.

Den som er syk har ofte vonde og vanskelige tanker eller følelser. Å sulte seg eller spise blir en måte å mestre livet på. Mange synes at de får mer kontroll over tilværelsen hvis de har kontroll over maten de spiser. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir det isteden slik at mat og spising tar kontroll over livet. Kroppen til den som er syk tar skade av ikke å få riktig eller nok næring. Spiseforstyrrelser er alvorlige, og det er viktig å få behandling.

 

Mange varianter

Det finnes mange måter å ha spiseforstyrrelser på, og man kan ha flere ting på en gang. Sykdommen kan forandre seg over tid. Det er sjelden én grunn til at noen får spiseforstyrrelse, men en blanding av arv og miljø. Vi snakker vanligvis likevel om noen hovedtyper:

• Anoreksi. Mennesker er redde for å legge på seg og føler seg tykke selv om de ikke er det. De er ikke enige i at de er for tynne, og prøver å unngå å spise. Mange kommer inn i en vond sirkel. Jo tynnere de blir, desto mer bekymret blir de for å legge på seg. Det å føle sult blir en god følelse som gir en opplevelse av å ha kontroll og være sterk.
• Bulimi. Mennesker veksler mellom å sulte seg og å spise mye. Når de spiser mye, bruker de avføringsmidler eller kaster opp etterpå for å hindre at de legger på seg. Spising gir ofte følelser som skam, kontrolltap og dårlig samvittighet. Mennesker som har bulimi ser ofte ikke spesielt tynne ut, så det kan være vanskeligere å oppdage. Når man kaster opp mye tærer magesyren på tennene slik at man får skader i emaljen. Man kan også få kroppslige sykdommer og skader av å kaste opp mye.
• Overspisingslidelse. Mennesker har perioder hvor de spiser mye. Det kan være småspising hele tiden eller veldig store måltider. De kaster ikke opp så mye eller bruker avføringsmidler. Spisingen kan gjøre at de går mye opp i vekt. Kanskje går de på strenge slankekurer innimellom. Mennesker som har overspisingslidelse, kjenner også ofte på skam og tunge tanker. Noen blir tykke, og det å veie mye kan gi en del kroppslige plager og sykdommer.
• Ortoreksi. Ortoreksi er ingen egen diagnose, men blir vanligvis sett på som er variant av anoreksi. Mennesker er sykelig opptatt av å spise og leve sunt. De bruker mye tid og krefter på å tenke på mat og ha kontroll over livet sitt, men de kan tilsynelatende virke sunne og friske. Opptattheten av å spise og leve sunt går ut over livskvaliteten og det sosiale livet.
• Megareksi. Megareksi er heller ingen egen diagnose, men er en tilstand som handler om sykelig opptatthet av å få store muskler. Det er flere menn enn kvinner som har denne tilstanden. De blir veldig opptatt av å trene, spise proteinrik mat og noen bruker også anabole steroider for å få musklene enda større. De som har denne tilstanden, kan bli så opptatt av trening og spising at de trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vier all tid til trening.

 

Behandling finnes

Det finnes behandling og det er mulig å bli bedre eller frisk. Det første skrittet på veien er å erkjenne at man har et problem, deretter må man ønske å gjøre noe med det. Det er lurt å begynne med å snakke med noen man stoler på. Så kan man få hjelp og støtte til å snakke med fastlegen sin og ev. henvisning til spesialistbehandling for spiseforstyrrelser. Ungdommer kan gjerne begynne med å snakke med helsesykepleier på skolen.

Det er slitsomt å leve i en familie hvor noen har spiseforstyrrelse, enten det er en ungdom eller det er en voksen. Det blir ofte slik at de voksne bekymrer seg mye for den som er syk, at det er mange krangler og konflikter i hverdagen omkring mat og trening, og i noen familier kan det bli slik at hvert måltid nærmest blir en kamp.

 

Bekymrer seg

Søsken til ungdommer med spiseforstyrrelse kan føle at foreldrene ikke har tid til dem fordi de er så opptatt av å ta seg av den som er syk. Det er en vond situasjon for alle i familien, også for den ungdommen som ikke er syk. Man bekymrer seg og er kanskje redd for at bror eller søster skal dø.

I tillegg har man sin egen ungdomstid med større og mindre bekymringer man gjerne skulle snakket med foreldrene sine om, og så opplever man kanskje at de ikke har tid eller krefter. Mange ungdommer tar også mye hensyn til foreldrene sine i en slik situasjon, og prøver å være ekstra greie og snille for at ikke foreldrene skal ha enda flere bekymringer. Det er en fin tanke, men det blir likevel ikke helt bra. Alle barn og unge trenger voksne som er der for dem, enten de er friske eller syke.

 

Snakk om det

Det er lov å prøve å si ifra til foreldrene sine om hvordan man opplever situasjonen. Kanskje vil det bli tatt imot på en fin måte, og de voksne vil forstå at de må ha tid til alle barna i familien selv om én er syk. Kanskje er de voksne så slitne og fortvilte at de ikke klarer å ta imot det som blir sagt på en bra måte. Det betyr ikke at det var feil å si det, men at de voksne ikke makter mer akkurat nå.

Har du andre voksne i familien du kan snakke med, som en tante eller en bestefar, er det fint å snakke med dem om hvordan du har det. Ellers kan du snakke med noen andre voksne du stoler på. Hvis du ikke har noen du kommer på, kan du ringe eller chatte med oss her på Pårørendelinjen. Telefonnummeret vårt er 90 90 48 48 og chatten finner du nede på siden.