Hei og takk for at du skriver til oss!

Gode deg! Det høres fryktelig vanskelig ut å ha det sånn som du forteller om! Sånn skal ikke barn ha det og det er veldig bra at du ber om hjelp.

Det er mange voksne som vil hjelpe deg hvis de får vite om hvordan du har det. Kjenner du noen voksne som du stoler på som du kan snakke med om hvordan du har det? Det kan være læreren din, helsesykepleieren eller sosiallærer på skolen, noen i familien din eller mamma’n eller pappa’n til en venn. De som jobber på skolen har et ekstra ansvar for å hjelpe deg.

Om den første du prøver å snakke med ikke forstår, så prøv en annen. Det er mange voksne som bryr seg om hvordan barn har det og vil hjelpe.
Om du synes det er vanskelig å snakke med noen du kjenner så finnes det en Alarmtelefon for barn og unge som du kan ringe til eller chatte med. Nummeret deres er 116 111. Om du ikke kan ringe kan du chatte med dem ved å gå inn på Alarmtelefonen for barn og unge.  Du kan også ringe oss, om du vil, på 90904848 så kan vi snakke med noen som kan hjelpe deg.

Jeg vet det kan være skummelt å fortelle til noen hvordan det er. Men det vil bli bedre etterhvert når du ikke er så aleine om det og kan få hjelp. På en måte har du liksom begynt å snakke om det nå når du har skrevet brevet ditt til oss. Det viser meg at du ikke vil ha det sånn lenger og det er bra!

Mange gode tanker til deg! Jeg håper du finner en god å snakke med så du kan få hjelp.