Hei og takk for at du skriver til oss!
Det er veldig forståelig at du lurer på hvordan det kan påvirke deg når foreldrene dine har blitt alvorlige syke.
Når noen i familien blir syke er alle reaksjoner normale. Det er ikke sånn at noen reaksjoner er feil.
Eksempler på vanlige reaksjoner som kommer med én gang, er at det kan være vanskelig å tro at det som har skjedd virkelig har skjedd. Kanskje går vi rundt og håper at det ikke er sant og later som det ikke har skjedd. Det er en måte å beskytte seg fra det som er vondt, men det virker dessverre ikke i lengden.
Noen blir veldig lei seg og triste. Kanskje gråter de masse og kjenner et sug i brystet eller magen eller susing i hodet eller andre ting i kroppen også.
Andre blir kanskje rasende sinte og får lyst til å slå eller ødelegge noe, eller orker ikke å være der hvor de fikk vite om det som hadde skjedd. Da løper de kanskje ut og smeller døra hardt igjen.
For noen blir det helt rart og tomt inni dem, og de føler ingenting. De blir kanskje bare stille og sitter og stirrer i veggen.
Mange kan oppleve alle disse tingene samtidig eller etter hverandre i full fart. Eller så har de det helt annerledes.
Følelsene kan vare kort eller lenge, og de kan svinge fra å være kjempesterke til nesten å være borte. De kan komme og gå.
Dersom de som er syke ikke har vært snill mot barna sine, men kanskje slått dem eller sagt eller gjorde vonde ting på andre måter, kan det være sånn at det dukker opp en følelse av lettelse. Det er også helt normalt og vanlig.
Noen barn kan tenke at det som har skjedd er deres skyld. Det er en veldig vond tanke. Det er ekstra viktig å snakke med noen om sånne tanker. Det er sjelden at barn kan påvirke livet til voksne sånn at de blir syke, men sånne tanker kan dukke opp likevel. Kanskje skammer man seg og tenker at det er lurt å holde de tankene hemmelig. Det er lurt å snakke med noen vi stoler på. Det blir fryktelig ensomt og slitsomt å være alene med sånne tanker og følelser.
Mange barn skammer seg over at en i familien for eksempel drikker for mye eller gjør andre dumme ting. Det kan være flaut at andre vet om det. Det er normalt å føle det sånn. Det kan være vanskelig å ha sånne følelser samtidig med at vi er glad i den som drikker eller har gjort noe dumt.
Da kan det være viktig å minne seg selv på at vi ikke har ansvar for det foreldrene våre har gjort, og vi er vårt eget menneske. Og det er fint å vite at det er lov å være glad i noen selv om den vi er glade i gjør dumme ting.
Mange kjenner bekymring for hva som kommer til skje videre både med den som er syk og med dem selv. Noen lurer på praktisk ting, som om de må flytte eller hvem som skal kjøre dem til trening nå. Noen tenker at de aldri kommer til å bli glade igjen, og noen tror det ikke er lov til å være glad når noen er syk eller har vært slemme.
Dersom du lurer på ting som har med sykdommen å gjøre, og hva som kommer til å skje med foreldrene dine, så har alle sykehus barneansvarlige som har som ansvar å passe på at barn og unge får snakke med noen som kan fortelle deg om det du lurer på. Dette skal bli tatt opp med alle voksne som blir pasienter. Om du ikke får tilbud om det, kan du snakke med foreldrene dine om det, slik at de kan finne ut av hvem du kan snakke med.
Å ha følelser er en del av det å være menneske. Ingen følelser er unormale eller farlige. Alle barn og ungdom er forskjellige, så det vil være mange måter å reagere på, både med én gang og etter hvert.
Følelser kan være slitsomme, og det kan være fint å snakke med noen du stoler på om hva du tenker og føler. Dersom du ønsker å snakke med noen andre voksne enn de du har rundt deg, er du velkommen til å chatte med oss på up.no eller ringe til oss på 90904848.
Gode tanker til deg!
