Velg din alder

Vi spør om hvor gammel du er for å kunne tilpasse informasjonen vi viser deg best mulig. Her er det ingenting som er hemmelig eller bare for voksne, men av og til kan det være vanskelig å forstå alt.
7 år
8 år
9 år
10 år
11 år
12 år
13 år
14 år
15 år
16 år
17 år
18 år
LUKK BREV

Begge søsknene mine har ME

Hei!
Jeg er 17 år og har så lenge jeg kan huske hatt en tendens til å være ganske sjalu av meg, spesielt ovenfor andre jenter. Jeg har to søsken og begge fikk ME-diagnose en del år tilbake. Dette har preget barndommen min litt kan man si, men jeg har blitt relativt vandt til at de er syke. Grunnen til at jeg nevner det er at dette har ført til litt vanskeligheter for meg i tenårene. Blant annet med sjalusi.

Før søsknene mine ble syke fant vi styrke i å ha hverandre på skole, på aktiviteter, i famile-sammenhenger og i det hele tatt at vi hadde noen å møte hverdagen med. Jeg så opp til storesøstera mi og var svært stolt av henne. Da hun ble syk endret dette seg. Hun orket ikke lenger å ta på vanlige klær og var tydelig sliten. I tillegg opplevde jeg det som at personligheten hennes endret seg drastisk og jeg så henne veldig sjeldent selv om vi bodde i samme hus. Dette tror jeg gjorde meg veldig usikker.

Etterhvert som søstera og broren min (spesielt søstera mi) kom seg mer ut av huset oppdaget jeg og omverdenen alt som hadde forandret seg ved dem. Jeg var ikke lenger stolt over storesøstera og lillebroren min. Jeg skammet meg over dem og det gjør jeg noen ganger fortsatt. De haDDE gått glipp av mye og det preger jo hvem som helst. Jeg tror at den manglende tilstedeværelsen og endrede rollen søsknene min hadde i livet mitt gjorde at jeg mistet mye selvtillit. Jeg hadde et par identitetskriser fordi ting ikke hadde spilt ut slik som jeg hadde trodd. Jeg forventet at søsknene mine skulle være stabile støttespillere hele livet mitt. Jeg utviklet et dårlig forhold til søstera mi fordi jeg holdt nag mot henne for å ha endret seg og følte at jeg hadde mistet den søstera som jeg hadde.

I hodet mitt herjer fortsatt tanken om hvordan det «skulle» ha vært. Jeg kan dermed bli kjempesjalu på de jeg føler har det jeg hadde. Innimellom har jeg prøvd å vinne det livet tilbake, men det føles som om jeg ligger for langt bak. At det er uoppnålig. Jeg har mistet en del venner pga hvordan jeg har forholdt meg til dem og at jeg har vært så mye att og fram. I tillegg sliter jeg med dårlig selvbilde og sliter veldig med selvtilliten når jeg føler at jeg er for stor. Det var mye av det som jeg har slitt med oppigjennom. Jeg har det bra, men dette var noen av de tingene som kan gjøre at jeg føler meg litt dårlig. Håper på tilbakemelding :) 

VÅRT SVAR

Hei og takk for at du skriver til oss!

Vi synes du er svært god til å sette ord på de tankene og følelsene som har vært og er vanskelig for deg og hvordan dine søsken sin sykdom har fått påvirke hvordan du har det. Det du beskriver er normale reaksjoner, tanker og følelser.

Når en eller flere i familien blir syke er det slik at de som lever sammen med og er glad i den/de syke blir påvirket på ulike måter. Det er ingen gale måter å reagere på følelsesmessig. Mennesker er veldig ulike, og kan reagere helt forskjellig når det skjer noe. Ingen følelser er unormale eller farlige. Heller ikke det å være sjalu når du ser på hvordan vennene dine har det og det ligner på sånn som du skulle ønske at livet ditt var.

Sykdom kan også, slik du beskriver så godt, endre forholdet vi har til den som har fått sykdommen. Virkeligheten stemmer ikke lenger med slik som du skulle ønske at det var. Forventninger du har hatt må justeres og det kan føles vanskelig.

Vanlige følelser når det skjer vonde hendelser kan være sjokk, sinne eller sorg. Noen føler skyld og skam, mens andre igjen kan kjenne lettelse. Andre kan kjennes seg helt tomme og numne. Det er vanlig at følelser kommer og går, og at de varierer i styrke. Mange kjenner bekymring for hva som kommer til skje videre både med den som er syk og med dem selv. 

Sorg og tristhet er helt normalt når det skjer noe vondt. Slike følelser kan vises gjennom at vi gråter eller blir stille, men kan også uttrykkes som sinne.

Vi kan også bli sinte fordi det som har skjedd oppleves urettferdig. Kanskje tenker vi at det er noen sin skyld, og blir sinte på dem. Kanskje blir vi sinte på oss selv fordi vi tenker at vi skulle gjort noe annerledes. Følelser er ikke logiske, og det går ikke an å si at de er feil. Men det betyr ikke at følelsene er «sanne», og det at vi føler sinne betyr ikke at noen eller en selv har gjort noe galt. Det går an å være glad i noen og frustrert på noen samtidig. 
  
Alle ungdommer er forskjellige, så det vil være mange måter å reagere på. Du skriver at du har det bra, men at disse tankene kan gjøre at du føler deg litt dårlig. Å ha følelser er en del av det å være menneske. Tanker og følelser er verken riktige eller gale. De bare er.

Det kan bli fryktelig ensomt og tungt å bære vanskelige tanker og følelser helt alene. Hverdagen blir ofte litt bedre når vi klarer å snakke om det som er vanskelig. Derfor kan det være lurt å snakke med noen du stoler på om tankene og følelsene dine. Dersom du ikke har noen i ditt nettverk som du tenker kan være der for deg, er du allerede inne på vår nettside. Her er du velkommen til å chatte eller ringe oss på tlf 90904848.

Til slutt vil vi minne deg om at du har lov å ha det bra og gjøre ting du setter pris på, selv om søsknene dine blir hindret i å gjøre ting grunnet ME’en. Det er kanskje den beste gaven du kan gi deg selv og som kanskje også kan hjelpe deg til å komme over de vanskelige følelsene som kan dukke opp når det gjelder venner.

Vi sender deg gode tanker!
 
(Siden du ikke ønsker at dette skal legges i postkassen, gjør vi selvfølgelig ikke det.)
 
LUKK BREV
VIDEOER

Pust med naturen